Naturviterne Lønnsstatistikk 2023

Lønnsstatistikken 2023: Utdanning og arbeidserfaring

Ikke overraskende gir høyere utdanning og mer arbeidserfaring høyere lønn. Her kan du se nærmere på hvor mye forskjellige utdanninger og ulik mengde arbeidserfaring betaler seg i de ulike sektorene.

Årslønn etter utdanning

I privat sektor har de med doktorgrad typisk en årslønn som ligger godt over 100 000 kroner mer enn de som har mastergrad som høyeste fullførte utdanning. Forskjellen i statlig og kommunal sektor er mindre.

Lønn etter utdanning og sektor

Året for fullført utdanning er en viktig forklaringsvariabel for årslønn. De som fullførte utdanningen sin i år 2000 har anslagsvis 10 år mer arbeidserfaring enn de som fullførte utdanningen i år 2010, dette gir følgelig utslag i den enkeltes årslønn.

Med år for fullført utdanning mener vi den ordinære utdanningen til og med mastergrad. Det betyr at dersom du fullførte mastergraden i 2010 og doktorgraden i 2015, er det 2010 som er året for fullført utdanning. Årsaken er at dette brukes som en indikator på arbeidserfaring i vår lønnsstatistikk, og arbeidserfaringen gjennom å ta en doktorgrad telles på lik linje som annen arbeidserfaring.

Lønn etter utdanning og sektor, gjennomsnitt

Lønn etter utdanning og tariffområde

Høyere utdanning gir høyere lønn, uavhengig av sektor. Ved å ha mastergrad får man gjennomgående 40 000 - 60 000 kroner mer i lønn enn de med bachelorgrad. På samme måte får de med doktorgrad i offentlig sektor 30 000 - 50 000 kroner mer i lønn enn de med mastergrad. Ønsker du derimot å få maksimalt lønnsmessig uttelling på doktorgraden, er det i privat sektor hvor man finner det største lønnshoppet. I privat sektor tjener du med doktorgrad 150 000 kroner mer enn de med mastergrad.

Sektor

Høyeste fullførte utdanning

Gjennomsnitt årslønn

Median årslønn

Gjennomsnitt eksamensår

Kommune

Bachelorgrad

kr 697 454

kr 685 000

2000

Kommune

Doktorgrad

kr 766 273

kr 750 000

2002

Kommune

Mastergrad

kr 744 434

kr 726 000

2004

Privat

Bachelorgrad

kr 699 980

kr 657 500

2002

Privat

Doktorgrad

kr 913 103

kr 861 966

2002

Privat

Mastergrad

kr 748 673

kr 700 000

2006

Stat

Bachelorgrad

kr 689 389

kr 677 413

2000

Stat

Doktorgrad eller tilsvarende

kr 768 562

kr 743 701

2006

Stat

Mastergrad

kr 722 600

kr 703 208

2003

Utdanningsretning, fordeling

Forvaltning- og økologifagene sammen med biologi og skogfag utgjør godt over halvparten av utdanningsbakgrunnene til våre medlemmer.

Utdanningsretning

Lønn etter utdanningsretning

Av utdanningsretninger utmerker ingeniørfag, arkitekturfag, akvakultur og veterinær seg som høytlønnet. I motsetning til tidligere år troner ikke veterinær øverst i lønnsstatistikken, dette skyldes i hovedsak at dette er en liten gruppe, hvor forskjeller mellom respondenter fra år til år påvirker resultatet.

Utdanningsretning

Gjennomsnitt årslønn

Median årslønn

Gjennomsnitt eksamensår

Ingeniørfag

kr 862 199

kr 784 000

2001

Arkitekturfag (inkl. landskapsarkitektur)

kr 848 712

kr 812 967

1997

Akvakultur

kr 818 522

kr 793 000

2000

Veterinær

kr 805 485

kr 710 000

2006

Økonomiske fag (inkl. landbruksøkonomi, ressursøkonomi)

kr 792 454

kr 747 850

1996

Planfag (inkl. arealplanlegging)

kr 770 592

kr 746 255

2001

Andre realfag (matematikk, kjemi, statistikk)

kr 768 673

kr 741 000

2009

Geografi, GIS

kr 762 126

kr 725 000

2006

Mat, næringsmidler, ernæring

kr 761 029

kr 715 000

2003

Geologi og geofysikk

kr 757 734

kr 666 840

2010

Jordfag

kr 745 891

kr 715 500

1998

Plantefag

kr 737 053

kr 731 000

2000

Mikrobiologi

kr 736 450

kr 720 000

2010

Marinbiologiske fag (f.eks. marinbiologi, fiskerifag)

kr 730 515

kr 707 300

2008

Biologi (f.eks. biovitenskap, biologi, miljøbiologi)

kr 728 520

kr 700 000

2007

Skog

kr 718 324

kr 695 000

2006

Forvaltning, økologi (inkl. naturforvaltning, kulturminneforvaltning og miljøfag)

kr 718 251

kr 699 300

1996

Landbruk

kr 717 918

kr 710 000

1996

Husdyrfag

kr 703 633

kr 680 863

2005

Gå videre til:

Fant du det du lette etter?

Samarbeidspartnere