Byggesteiner i samfunnet
I forkant av det forrige regjeringsskiftet var deler av den politiske debatten rettet mot byråkratiet. Siv Jensen (Frp) kritiserte Jens Stoltenberg (Ap) for å ikke begrense veksten i statlig sektor, og hennes kollega Anders Anundsen (Frp) publiserte kronikken "Til krig mot byråkratiet". Det ble en hjertesak å bygge det ned. Avbyråkratiseringen ble til og med programfestet i den nye regjeringens politiske plattform.
Nylig kunne Aftenposten, i en stor artikkel, bevise at byråkratiet ikke har blitt mindre under Solberg-regjeringen. Snarere tvert i mot. I dag er hver tredje person du møter på gaten, som er yrkesaktiv, ansatt i offentlig sektor.
Et univers fullt av vedtak
Det er ikke alle politikere som snakker byråkratiet ned. Om det var et frieri til velgerne, vites ikke. Vakkert var det i alle fall da Bård Vegar Solhjell i sin Ode til byråkraten (betalingsmur) i Bergens Tidende i fjor vår hyllet byråkratene som bautaer i samfunnet. At en politiker går ut og sier at "regelrytterne og papirflytterne" skaper ro og orden i samfunnet, er viktig. For det er jo sant: Byråkratene flytter ikke papir, de skaper handling.
Det er til og med fristende å sammenligne byråkratiet med Higgs-bosonet, som ble påvist i 2012, og som gav britiske Peter Higgs og belgiske Francois Englert Nobelprisen i kjemi i 2013. En litt voldsom sammenligning, tenker du kanskje, men vi tar oss den friheten. Uten Higgs-bosonet ville partikler flydd gjennom universet uten å bli til atomer, som igjen fører til kjemi, biologi og levende liv.
Uten byråkrater ville politiske vedtak bare flydd rundt i universet. Byråkratene gjør nemlig som Higgs-bosonet: De fanger dem opp, for så å gjøre dem om til noe konkret. Til liv.
Filosofen Henrik Syse mener kompetanse er viktig for byråkratiet.
Fra fugleperspektiv
Kan man tenke seg et samfunn uten forvalteren?
– Nei, det kan man ikke, svarer filosof Henrik Syse. Også han er en travel mann, men tar seg selvsagt noen minutter til byråkratiet.
– Men byråkratiet må være tilpasset oppgaven både når det gjelder tilgjengelige midler og kompetente folk, påpeker filosofen. Et byråkrati som er nødvendig, men som ikke har peiling, kan bli en propp.
– For eksempel forskere som skal søke midler. Hvis de opplever at menneskene som forvalter søknadene kan mindre enn dem selv, kan kynisme og ergrelse oppstå, så kompetansebiten er viktig i et byråkrati, sier Syse.
Som filosof ser han slike systemer fra fugleperspektiv. Meningen med et godt byråkratisk system er at det er underlagt lover og regler. Det sørger for at folk behandles riktig, påpeker filosofen.
– Søker man om jakttillatelse i et naturområde, der noen får ja og noen får nei, er det fordi det er et system med regler rundt tillatelsene. I motsetning til et system med personlig sympati og bestikkelser, er et godt byråkrati rettferdig, sier Syse.
Byråkraten bør kunne forklare ting godt, og å sette seg inn i de ulike sakene godt. Når Norge igjen blitt kåret til verdens lykkeligste land, hvor systemet får en del av æren, hvorfor blir dette velfungerende systemet tilsynelatende ofte skjelt ut?
– Noen ganger fremstår ting som urimelige for den enkelte det gjelder. Er loven restriktiv er den ofte det av en grunn, men når den skal anvendes, så oppfattes det som unødig komplisert, sier Syse.
Artene trygges av byråkratene (fra venstre Gunn-Anne Sommersel, Kristin Sommerseth Johansen og Øyvind Haugland) De jobber i Ecofact Nord, et miljøfaglig konsulentselskap som bistår private og offentlige selskaper.
Redder verden
– Uten byråkratiet hadde det gått tapt naturverdier i stor stil. Der andre bare ser en myr, ser vi verdi. Arter og dyr. Det er vår spesialkompetanse, sier Kristin Sommerseth Johansen.
Kristin Sommerseth Johansen
Som biolog i Ecofact Nord i Tromsø skjønner hun at noen kan bli oppgitt over at man stopper en skoleutbygging fordi man har funnet en sjelden blomst på tomten.
Ecofact Nord består av fire personer. De deler kontorer med NIBIO i naturskjønne omgivelser ved Holt, og anser seg selv mer som miljøfaglige konsulenter enn byråkrater. Det har vært tre runder med konsekvensutredninger da en veistrekning langs E8 langs Ramfjord sør for Tromsø skulle oppgraderes. Det tok hele 20 år å komme til en omforent trasé som både tok vare på naturen og som var en tilfredsstillende oppgradering av den gamle veien i forhold til andre tema. I de 20 årene har debatten gått i aviser og andre media, forteller fungerende leder i Ecofact Geir Arnesen.
– Kritikerne mente det ikke var nødvendig med enda flere utreninger, men det var jo det, for når nå veien endelig er vedtatt, endte vi med alternativ som færrest mulig er sterkt uenig i. Vi har unngått strandlinjen, og noen veldig spesielle myrforekomster med flere sjeldne arter, forklarer Arnesen. Selv om noen mener at 20 år var lenge, mener han selv at det viser at forvaltningen fungerer.
– Det er nødvendig å bruke tid og ressurser på slike vedtak, legger han til, og påpeker at vegvesenet i stor grad er veldig flinke til å ta slike naturhensyn.
Dagfinn Hatløy i Naturviterne mener det er nettopp slike eksempler som skaper stolthet i byråkratiet. Eksempler der kunnskap og fag anerkjennes. Der impulsive økonomiske interesser blir satt til side til fordel for natur og fremtiden.
– Det er mange gylne øyeblikk i forvaltningen. Det kjennetegner medlemmene våre. De har jobber der de har en sterk indre motivasjon, og jobber med ting som er viktig langt utenfor bare lokalsamfunnet, forteller forbundslederen.
– De skal redde verden litt hver dag.