Streik er et lovlig, legitimt og av og til nødvendig virkemiddel å ta i bruk når forhandlinger og mekling ikke fører til enighet. Streik som virkemiddel brukes av alle arbeidstakerorganisasjoner ved behov, og Akademikerne støtter alle organisasjoners rett til å streike. Dette gjør vi selv om vi ikke alltid er enige i grunnlaget det streikes på. Vi har respekt for arbeidstakerorganisasjonenes rett til selv å vurdere om streik som virkemiddel bør og skal tas i bruk.
Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat møter pressen i det regjeringen stoppet streiken med beslutning om lønnsnemd.
Hvorfor streiket Akademikerne og hva kjemper vi videre for?
Akademikerne var i streik fordi vi ikke lyktes å komme til enighet med staten i forhandlingene eller i meklingen om ny hovedtariffavtale for avtaleperioden 2024-2026
Akademikerne streiket for å forsvare tariffavtalen vår. I 2016 ble vi enige med staten i forhandlinger om en tariffavtale som gir oss muligheten til å forhandle lønn slik vi mener er best, gjennom lokale kollektive forhandlinger.
Staten vil at alle fire hovedsammenslutningene (Akademikerne, Unio, LO Stat og YS Stat) skal ha lik tariffavtale og med lik måte å fordele lønnsmidlene på. Staten holdt fast på at en felles avtalemodell, skulle inneholde minstelønnssatser i alle stillingskoder og godskrivingsregler. Dette er sentrale elementer som ikke Akademikerne har hatt i sin avtale på mange år.
Slike regler i tariffavtalen innskrenker arbeidsgivers mulighet til å bruke lønn målrettet og hensiktsmessig etter lokale behov. Sammen med sentral fordeling av lønn, hindrer dette lokale arbeidsgivere fra å kunne være konkurransedyktige i kampen om å beholde og tiltrekke seg høyere utdannet arbeidskraft.
Akademikerne kan ikke akseptere en tariffavtale som er dårligere for våre medlemmer enn avtalen vi har i dag. Noe annet ville vært oppsiktsvekkende, og ville innebære at vi hverken ivaretar våre medlemmers interesser eller samfunnsmessige hensyn.
Vi ønsker ikke en avtale som åpner for sentral fordeling av lønn. Dette har aldri vært til fordel for Akademikernes medlemmer. Gjentatte oppgjør med lavtlønnsprofil og store kronetillegg har gitt våre grupper en forholdsmessig lavere lønnsutvikling enn lavere lønnede grupper.
Hva er bra med tariffavtalen vår?
Akademikerne har en tariffavtale som sikrer at lønn forhandles ute i den enkelte virksomhet, og at lønn kan brukes som aktivt personalpolitisk virkemiddel. Det bidrar til at utdanning gir uttelling på lønnsslippen, og at staten kan bruke lønn for å beholde og rekruttere akademisk kompetanse som er nødvendig for å yte de velferdsgodene og tjenestene som samfunnet har behov for.
Tariffavtalen gir også statlige virksomheter bedre muligheter til å tilstrebe konkurransedyktig lønn og gi lik lønn for likt arbeid og prestasjoner.
Det er vel verdt å kjempe for!
Akademikerne kjemper for konkurransedyktig lønn for sine langtidsutdannede medlemmer.
Staten er den sektoren som har det mest sammenpressede lønnsbildet og der høyere utdanning lønner seg minst. Mange statlige virksomheter har problemer med å beholde og rekruttere akademisk kompetanse som er nødvendig for samfunnet.
Akademikerne kjemper for at lønnsforskjellene mot andre sektorer som privat sektor skal kunne reduseres slik at staten kan være en mer attraktiv arbeidsgiver. Dette kaller vi å ta samfunnsansvar.
Etter at streiken er slutt – tilbake på jobb og til hverdagen
Etter at regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd avsluttet Akademikerne streiken. Det betyr at de som har vært ute i streik går tilbake til arbeidet på vanlig måte.
Økt arbeidsmengde etter streiken
Det er viktig å være oppmerksom på at etter streiken kan ikke arbeidsgiver kreve at arbeid som skulle vært utført under streken, skal tas igjen etter normal arbeidstid. Det kan imidlertid avtales at slikt arbeid utføres som overtid med overtidsbetaling. Vi oppfordrer både tillitsvalgte og det enkelte medlem til å ta dette opp med arbeidsgiver dersom medlemmene får en økt arbeidsbyrde etter streiken. Hvis den enkelte får et pålegg om å arbeide ut over normal arbeidstid for å møte en frist, skal det gis overtidstillegg. Det er ikke meningen at den enkelte skal ta dette på fleksitid for å møte frister som arbeidsgiver pålegger den enkelte.
Tilbake til arbeid – hvordan blir dere møtt
De som har vært ute i streik har ført en lovlig arbeidskamp og det forventes at ledere og kolleger tar imot de som har vært i streik på en god måte. Dersom noen opplever ubehageligheter anbefales det at man tar kontakt med tillitsvalgte som kan ta dette opp med ledelsen.
Streikebidrag
Arbeidstakere som har vært i streik, vil på et tidspunkt bli trukket i lønn for de dagene de har vært ute i streik. Du får isteden et streikebidrag fra din medlemsforening. Vi vet ikke ennå når trekket vil bli foretatt, men det skjer tidligst i juli.
Dette er det din medlemsforening som ivaretar. Medlemsforeningene har ulike regler for streikebidrag, men i all hovedsak vil streikebidraget ta sikte på å kompensere den streikende for det lønnstapet vedkommende har fått. Ta kontakt med dem dersom du lurer på noe.
Tvungen lønnsnemnd
Hva er tvungen lønnsnemd?
Arbeidskamp er et lovlig og legitimt virkemiddel for partene i arbeidslivet, og samfunnet må i utgangspunktet tåle de ulempene en arbeidskonflikt kan medføre. Tvungen lønnsnemnd er når regjeringen griper inn i retten til å streike, hvis arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser. Terskelen for at regjeringen griper inn i en streik er høy.
Hva skjer når regjeringen griper inn i en streik?
Hvis Arbeids- og inkluderingsdepartementet vurderer at det er nødvendig å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, kaller Arbeids- og inkluderingsministeren partene inn til et møte. Det ble gjort kvelden 2. juni.
I møtet informerte statsråden oss om regjeringens beslutning om å gripe inn med tvungen lønnsnemnd, og spurte om vi var villige til å sende våre medlemmer tilbake på jobb. Dette bekreftet Akademikerne, og streiken ble avsluttet.
Hvem behandler beslutningen om tvungen lønnsnemnd?
Inngrep i arbeidskonflikter vedtas av Stortinget, etter ordinære prosedyrer for lovvedtak. Regjeringen fremmer så raskt som mulig en lovproposisjon for Stortinget, med forslag til en særlov som forbyr fortsatt arbeidskamp.
Hvem behandler tvisten?
Når saken er ferdig behandlet av Stortinget, henvises den til Rikslønnsnemnda, som da starter sin behandling av saken. Rikslønnsnemnda må forberede saken, og partene skal ha anledning til å inngi skriftlige innlegg og nedlegge sine påstander før det gjennomføres muntlige forhandlinger. Etter dette utarbeider Rikslønnsnemnda sin avgjørelse. Rikslønnsnemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.