Utredningen peker på de mulighetsrom arbeidsgruppen ser for et forenklet lønns- og forhandlingssystemhensyn i staten. Det er utredet en modell hvor de lokale partene i virksomheten selv utformer sitt lønnssystem - uten noen form for sentrale føringer, samt en modell hvor de lokale parter kan ha noen sentrale føringer å forholde seg til.

Felles for begge modellene er at de sentrale partene forhandler om størrelsen på den økonomiske rammen, men at de lokale partene forhandler om fordelingen av denne.

– Utredningen kunne med fordel kommet med klarere anbefalinger og forslag - og ikke bare pekt på mulighetsrommet  - men gir samtidig et godt grunnlag for vårens forhandlinger, sier Roger Matberg, spesialrådgiver i Naturviterne. Han har deltatt i arbeidsgruppen for Akademikerne.

I tillegg til å vise til alternative modeller for et modernisert lønnssystem, har man også utredet alternativer til dagens tvisteløsning knyttet til lokale forhandlinger. Utredningen peker på ulike utfordringer ved Statens lønnsutvalg, som i dag behandler disse tvistene, og skisserer ulike forslag til en bedre og mer effektiv tvisteløsning.

Til sist har man i utredningen også sett på alternative måter å inndele lønnsdannelsen på enn i dagens tariffavtaler. Her pekes det på at inndeling etter arbeidsgivere, eller inndeling etter arbeidstakergrupper kan være alternativer til dagens ordning, hvor man har inndeling etter medlemstilhørighet.

– Disse alternativene kan være spennende, men hovedfokuset til Akademikerne i årets mellomoppgjør vil være å implementere et lønnssystem basert på de premissene vi avtalte i fjorårets hovedoppgjør, sier Matberg.

Parallelt med utredningen til Akademikerne og staten er det også gjort et lignende utredningsarbeid mellom LO Stat, Unio, YS Stat, og staten.

Bakgrunnen for et nytt lønnssystem i staten

Hovedoppgjøret i staten 2016 resulterte i et historisk gjennomslag for Akademikernes krav om et modernisert lønns- og forhandlingssystem i staten. Akademikerne og staten inngikk en hovedtariffavtale som er noe forskjellig fra avtalen for de øvrige ansatte i staten.

Forhandlingene i 2016 ga de lokale parter en rekordstor andel av potten til lokale forhandlinger samtidig som de første strukturelle endringene i hovedtariffavtalen ble gjort. Samtidig ble man i en protokolltilførsel (se faktaboks) til hovedtariffavtalen enige om å sette ned en partsammensatt gruppe som skulle fremme forslag til de nærmere detaljene i et nytt lønns- og forhandlingssystem, for å implementere disse i årets mellomoppgjør.

Utredningen fra denne partsammensatte gruppen er nå ferdig: "Fremtidig lønns- og forhandlingssystem i staten".