Makt

Makt – en god ting?

Makt kan defineres på mange måter, en enkel definisjon er at makt er å få noen til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort. Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne, skriver om makt-begrepet.

Store norske leksikon definerer det slik: Å ha evne til å utøve visse former for sosial innflytelse (potensiell makt) og det å utøve slik innflytelse (aktuell makt). Uttrykket viser altså et asymmetrisk forhold, noen har makt over andre, noen agerer, andre reagerer.

Maktbruk finnes på alle arenaer i samfunnet, de offentlige, de private, og i arbeidslivet. Makt er påvirkning, noe kommer tydelig frem, men mye av påvirkningen som skjer mellom mennesker skjer helt ubevisst. Ledere og medarbeidere prøver å påvirke hverandre, det samme gjør medarbeidere seg imellom. I disse dager er også skjevhet i maktforhold på dagsorden med bakgrunn i #metoo-kampanjen.

Mye forskning gjøres på temaet, og de fleste som forsker på makt, mener at makt handler om kontroll over ressurser som er verdifulle for andre, som for eksempel penger, informasjon, kunnskap, anerkjennelse, nettverk eller beslutningsmyndighet.

Endre Sjøvold fra NTNU har skrevet en bok om maktspillet i arbeidslivet. Han understreker at all maktbruk ikke er negativ, tvert imot. Maktbruk er helt nødvendig for å få ting gjort, og er en forutsetning for ledelse. I den positive enden av skalaen kan makt handle om at ledere får folk til å følge seg ved hjelp av sin egen entusiasme og sin tillit til andre.

Linda Lai fra Bi er en annen spennende forsker på makt og påvirkningskraft. Hun definerer viktige maktbaser i organisasjoner på denne måten:

Belønningsmakt: Muligheter til å tilby noe som andre er interessert i
Straffemakt: Mulighet til å holde tilbake noe som andre er interessert i eller bruke tiltak som er negative for andre
Legitim makt: Beslutningsmyndighet gjennom stilling eller rolle
Referentmakt: Respekt, beundring og tillit fra andre
Ekspertmakt: Ekspertise andre velger å lytte til
Informasjonsmakt: Tilgang til informasjon som er verdifull for andre
Argumentasjonsmakt: Gode ferdigheter i å presentere argumenter på en spennende måte
Personlighet: Personlige trekk som gjør at andre følger etter eller føyer seg, for eksempel dominans og utadvendthet
Priming: Situasjonsrelaterte stimuli, eks valg av ord eller sittestilling som symboliserer kraft og makt

Ofte er maktpotensialet bygget på en kombinasjon av ulike maktbaser, og er både avhengig av situasjonen og hvordan andre oppfatter deg og dine ressurser.

På arbeidsplassen blir vi alle utsatt for maktbruk og påvirkning. Det kan være av sjefen, eller av andre som har mer uformell makt. Dette kan være helt greit og kjennes riktig og trygt.  Hvis du er urolig for at du er i ferd med å bli utsatt for utilbørlig maktbruk, er Sjøvolds råd å ta uroen på alvor. Du må analysere situasjonen og nøkkelen til å møte makt på en god måte er å identifisere kilden til maktutøvelsen. Observer maktutøverens atferd, kan du identifisere hvilken maktbase han eller hun støtter seg på? Ofte kan misbruk av makt være vanskelig å se for andre, som stikkende kommentarer forkledd som humor og informasjon som ikke kommer, men tydelig for den det gjelder. Deretter må du ta det opp, og det er lurt å gjøre så tidlig som mulig.

Og selvsagt, bruk av makt ved å drive seksuell trakassering er absolutt noe både vedkommende den treffer, og omgivelsene rundt må slå ned på.

Makt har både positive og negative effekter. Den gir økt energi og høyrere aktivitetsnivå, økt målorientering, større grad av selvorientering og hemningsløs atferd og man vurderer informasjon på en mindre nøyaktig og systematisk måte. Den som har stor makt i en situasjon vil føle seg uavhengig og har en tendens til å tenke mer abstrakt og se det store bildet. Makt gjøre noe med de fleste, og hva du bruker makten til avgjør om makten er positiv eller om det er maktmisbruk.

I Norge er det en målsetting å være et likestilt land. Dette bør innebære at makt er noenlunde likt fordelt mellom kjønnene og at begge kjønn har toppjobber og stillinger som innebærer mye makt. Kvinner må også være representert høyt oppe på andre samfunnsarenaer, og være med på å sette dagsorden med tanke på hvilke verdier som skal prege samfunnet vårt. Vi må ikke være redde for å ha posisjoner som gir makt, det er en god ting. Det er også vesentlig at det jobbes med verdier og kunnskap i forhold til hva som er positiv makt og maktmisbruk. 

Å ha påvirkning og innflytelse kan være viktig i mange saker, og kan gjøre noe med ens egen selvfølelse og arbeidstilfredshet. Det å tenke gjennom hvordan maktforholdene er på arbeidsplassen, og hvorfor, er en nyttig øvelse som også kan gi innspill til hvordan man kan øke sin egen innflytelse dersom det er ønskelig. Makt er ikke farlig, det kan være viktig å ha makt for å få gjennomført positive saker for den enkelte og arbeidsplassen. 

Laster kommentarfelt ..

Samarbeidspartnere