Merete Skaug, generalsekretær i Naturviterne

Hvordan få til grønne valg?

De fleste er enige i at vi må ha en grønn omstilling og vi vet at skal samfunnet lykkes med dette må det skje i raskere tempo enn i dag. Dette innebærer at holdninger og valg må gjennomsyres av grønn vilje og kompetanse hos beslutningstakere, både i politikk og næringsliv. Så hvordan får vi til det?

«Det er ikke evnene våre som viser hvem vi virkelig er – men valgene vi tar»

Albus Humlesnurr – rektor ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom

Det tas mange riktige beslutninger, men fremdeles går mange i feil retning, eller det tas beslutninger som medfører at vi blir stående på stedet hvil. 

Psykolog og offiser Nils Tore Meland er en av de som har sett på forskningen rundt valg og beslutninger. I hans bok «En god beslutning» kommer det frem at følelsene våre, sammen med fornuften, er en viktig del av et indre kompass, som hjelper oss å navigere mellom rett og galt.

Følelsene bør tas hensyn til, men de bør ikke ta overhånd. Spesifikt nevner Meland to fenomen som gjør at følelsene kan overbemanne oss: redselen for tap og den gode følelsen av å gjøre noe vi er vant til. 

En annen interessant forfatter og psykolog er Daniel Kahneman. I den populærvitenskapelige bestselgeren «Tenke, fort og langsomt» deler han tankesettet vårt inn i to systemer:

System 1, er raskt, intuitivt og følelsesdrevet.

System 2, som er langsomt, rasjonelt og logisk. 

Vi tar veldig mange beslutninger i løpet av dagen, og er derfor avhengige av at noen av dem kan tas «på autopilot», i «system 1». Samtidig er det nødvendig å bruke «system 2», og gi seg selv tid, når det gjelder viktige strategiske beslutninger. Kahneman sier også at det er «system 1» som er helten, det er dette system vi bruker mest. Rett og slett fordi det krever mye konsentrasjon å bruke «system 2».

Så hvordan kan vi bruke dette til å forstå og påvirke beslutninger for grønn omstilling? 

De fleste ønsker å beholde egen verden som den er i dag. Som generalsekretær for en fagforening har jeg jobbet mye med endringer i arbeidslivet. Det kan oppstå mye motstand og det er vesentlig å gi nok informasjon og trygge de involverte på at endringen er til det bedre. Det er også viktig å skape en forståelse for at endringer er helt nødvendige. Når det kommer til grønn omstilling, er dette helt essensielt. 

Det at det er en klima- og naturkrise er det mange som er klar over, men kanskje har ikke så mange gått dypt inn i hva som ligger bak og hva som kan bli konsekvensene dersom vi ikke gjør noe raskt? 

Jeg tror mange bare bruker «system 1», i møte med nyheter om naturtap og klimaendring, og slik kun får med seg hva som skjer på overflaten. Få bruker mye tid og dermed «system 2», på å finne sin egen plan for hva samfunnet og enkeltindividet bør og må gjøre. 

Vi må også erkjenne at det er mange hensyn som skal ivaretas, som økonomien i det hele, arbeidsplasser, eller frihet for den enkelte. Det er nå anerkjent at den grønne omstilingen ikke kan avhenge kun av enkeltmennesker, og at vi nok trenger bedre regler, styringsverktøy og veiledere for å dels tvinge og dels hjelpe oss til å ta de riktige beslutningene. 

For å følge opp FNs bærekraftsmål og klimaavtalen fra Paris, har EU utarbeidet et regelverk kalt taksonomien, som er et felles klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige, og skille ut det som blir definert som grønnvasking.

Hva man investerer i, og hva man får finansiering til, er sterkt styrende for produktutvikling og markeder. Taksonomien er ment å skulle bedre investorers beslutningsgrunnlag og bidra til bedre fungerende markeder for bærekraftige investeringer. Etterlevelse av taksonomien bør føre til endringer i produkt- og markedsføringsstrategier, og bidra til at ledere i større grad tar beslutninger som fremmer grønn omstilling. 

Naturvernorganisasjonen Sabima har sammen med revisjons- og rådgivningsselskapet PricewaterhouseCoopers (Pwc) nylig utarbeidet en verktøykasse for bedrifter som kan hjelpe dem å identifisere ulike typer naturrisiko.   Veilederen bygger på at tap av natur alltid skjer et sted, og løsningene derfor må tilpasses lokalt. Sabima og PwC etterlyser det de kaller en naturpositiv ledelse. 

En ny trend internasjonalt er at lederlønninger kobles til klimamål. I en rapport utarbeidet av «Leadership Institue» ved «London Business School» og Pwc viser det seg at 38% av Europas 50 største selskaper bruker lønn som incitament for å motivere sine sjefer i miljøarbeid 

Når klimamålene er relatert til lønnen må de være målbare og transparente og koblet til bedriftens langsiktige klimamål. Det at klima- og naturkrisen kobles til prestasjon og lønn for ledere viser at den tas på alvor.  Dette skjer i noen grad i Norge, men bør utvikles videre. 

Det å få til en grønn omstilling er komplekst og må skje mange fronter samtidig. Kunnskapen om hva som skjer naturvitenskapelig er essensielt, samtidig er vi helt avhengige av at mennesker på ulike nivå er villige til å ta til seg den kunnskapen som ligger der. 

Mitt råd for hvordan vi skal få til grønn omstilling, er at vi mer aktivt må bruke forskning rundt valg og handlinger for å forstå hvordan vi kan motivere til endring. Dette sammen med verktøy som naturpositiv ledelse og lønns incitament for å nå klimamål, sammen med regulatoriske endringer slik taksonomien legger opp til, kan bli en kraftig kombinasjon. 

Laster kommentarfelt ..

Samarbeidspartnere