Beredskap og lager – en forsikring for deg, meg og samfunnet

Beredskap og lager – en forsikring for deg, meg og samfunnet

Norge er et robust samfunn. Gjennom dugnad, solidaritet og felleskap har vi gode forutsetninger for å håndtere og ta vare på hverandre i unntakssituasjonen korona-pandemien har gitt oss. Selvforsyningsevne og lagringstankegang må løftes opp i nasjonal politikk for at vi skal være godt nok forberedt nå og i framtiden.

Koronautbruddet globalt har tydelig vist risikoen ved å basere seg på lange verdikjeder og handel basert på få land og få produsenter. Tilgang til medisin og smittevernutstyr er eksempel på dette. Den generelle vare- og industriproduksjonen sin store sårbarhet hvis bare noen få eller et ledd i varestrømmen stanser opp, er synliggjort i den situasjonen vi nå er i. Vi ser hvor skjør balansen i systemene våre er.

Stortinget ba om å få en sak i 2019 om etablering av beredskapslager for korn. Regjeringen droppet i statsbudsjett for 2020 forslaget. Landbruksdepartementet mener det ikke er behov for å opprette et beredskapslager for korn, fordi de anslår det er usannsynlig at tilgangen forsvinner.

Et beredskapslager er beregnet å koste 50 millioner kroner årlig å holde i drift, 200 millioner kroner til innkjøp av korn i tre måneder og 230 millioner kroner for ny silokapasitet. Et beredskapslager for korn vil koste hver nordmann 9 kroner og 30 øre årlig – det samme som prisen for 1 kg hvetemel i butikk. Det er en billig trygghet, en forsikring vi som enkeltpersoner lett hadde valgt dersom det var et personlig ansvar.

Landsmøtet til Naturviterne mars 2019 vedtok en resolusjon om beredskapslager for korn.

Vi trenger et skifte der lager blir en slager, og det nære blir det minst sære, men heller vårt mest kjære. For produksjon av beredskapskritiske varer må vi spørre oss om globaliseringen har gått for langt? Vi trenger en relokalisering av samfunnskritisk vareproduksjon. Lager, forsikringstankegang, beredskap og samfunnssikkerhet må vektes høyere ved samfunnskritiske varekjøp og handel. Vi kan ikke lene oss på pris alene og så ensidig som i dag. Lavest mulig pris blir dyrt dersom det økonomiske systemet og verdikjedene ikke sikrer oss mangfold og tilstrekkelig tilgang til varer når større uforutsette hendelser oppstår, både globalt og lokalt.

Neste gang kan det være konsekvensene av klimaendringer, f. eks tørke, flom eller andre massive naturhendelser som får store konsekvenser for transport og samfunnsmaskineriet, noe vi litt for ofte tar for gitt skal fungere smertefritt fra dag til dag.

Næringskomiteen på Stortinget behandlet 23.10.19 et representantforslag om jordbrukets samfunnsoppdrag - minst 50 pst. selvforsyning av jordbruksmat innen 2026. Naturviterne støttet forslaget og ba næringskomiteen tverrpolitisk stille seg bak kravet. Høy nok nasjonal selvforsyningsgrad er viktig for vår totalberedskap og matsikkerhet, for det grønne skiftet, økt satsing på bioøkonomi og bærekraftig verdiskapning. Tørkesommeren 2018 i Norge, Norden og Europa, minnet oss sterkt om viktighet av å ha matproduksjon over hele landet.

I krise får vi fram det beste som bor i oss, fra den enkelte og i sum. Små og store bidrag er viktig i folkedugnaden vi nå står midt i. Tiden nå og ikke minst etter, må vi bruke til å vurdere om systemene våre for handel og selvforsyningsevne er gode nok for framtiden.

Laster kommentarfelt ..

Samarbeidspartnere