Naturviterne ber om mer midler til flom- og skredsikring
I et fellesbrev til Stortingets energi- og miljøkomite ber Naturviterne, KS, Finans Norge, Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening, Rådgivende Ingeniørers Forening og Norges Bondelag, om en betraktelig økning av bevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
NVE driver et viktig arbeid med å forbygge naturskader og bistå kommunene i arbeidet med å tilpasse seg et klima i endring.
- Det er både tryggere og billigere for folk om vi forebygger for å håndtere skred, styrtregn, flom og overvann enn å skulle måtte reparere hus, hjem og veier i etterkant, sier forbundsleder Morten Wedege.
Naturviterne har også tidligere år gått sammen med andre organisasjoner for å be Stortinget om økt innsats til flom- og skredforebyggende tiltak. I et eget innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 har Naturviterne selv foreslått minimum en dobling av budsjettposten til flom- og skredforebygning.
- Vi trenger å øke ressursene til å kartlegge risiko og gjennomføre tiltak for å forbedre oss på et klima i rask endring, utdyper Wedege.
Klimaendringene rammer Norge med skader på liv, helse, matproduksjonen, infrastruktur og eiendom. Dette påvirker også næringsvirksomhet og verdiskapning. Store naturhendelser har skjedd hyppigere de siste tiårene, og det grunn til å tro at skadene vil øke i omfang i tiden som kommer.
De siste ti årene har vær- og naturhendelser kostet over 28 milliarder kroner i erstatninger på bygninger og innbo. I tillegg kommer skader på matproduksjon, infrastruktur, skog, statlige bygg og mer. Verst er naturkatastrofer som ødelegger for liv og helse, slik som det tragiske kvikkleireskredet i Gjerdrum.
Forebygging er en viktig del av svaret på utfordringene klimaendringene medfører. Det koster mer å reparere skader i ettertid, enn å forebygge i forkant. Menon Economics og NGIs undersøkelse av skredforebygging i Stryn, viste at man kunne spare over seks kroner per investerte krone i skredsikringstiltak. Forebygging er altså veldig god samfunnsøkonomi.
NVE har tidligere anslått et etterslep på nødvendige tiltak på 3,9 milliarder kroner, og viser i sin rapport fra 2021 at det vil koste 85 milliarder å sikre eksisterende bebyggelse mot flom, kvikkleireskred og erosjon. Det anslås at hele 210 000 bygninger har et sikringsbehov.
Gjerdrumutvalget foreslo i NOU 2022:3 å øke bevilgningen til NVE til 1,5 milliarder kroner årlig, for å sikre eksisterende bebyggelse mot naturfare. Likevel øker ikke regjeringen bevilgningen til NVE i tråd med behovet for å forebygge og redusere skader ved flom- og skred (kap. 1820, post 22) i statsbudsjettet for 2023.
Med støtte til et stramt budsjett for 2023, er det likevel viktig å prioritere investeringer som gir sparte kostnader i fremtiden, og tiltak som kan redde liv og helse. Vi oppfordrer Stortinget til å styrke samfunnets robusthet mot konsekvensene av klimaendringene og betraktelig øke bevilgningene til arbeidet med flom- og skredsikring for statsbudsjettet 2023.
