— Savner du fysiske møter?
Hadde spørsmålet kommet i en arbeidsmiljøundersøkelse før koronapandemien, ville det nok blitt ledd bort. Men etter time etter time på Teams - der høyst levende, om enn kanskje gjespende, kollegaer på møterommet er redusert til små videobilder på en skjerm fra de tusen hjem - ble spørsmålet relevant.
78 % savner fysiske møter, ifølge medlemsundersøkelsen "Arbeidslivet under og etter koronapandemien", gjennomført av Naturviterne våren 2021.
Det som toppet lista av ting som en savnet fra kontorhverdagen var sosialt fellesskap (86 %), faglig fellesskap og uformell informasjonsflyt (83 %).
Tabeller: Medlemsundersøkelse "Arbeidslivet under og etter koronapandemien"
De fleste har vært innom hjemmekontoret
Av de 1821 respondentene som svarte på undersøkelsen i april, har 93 % jobbet på hjemmekontor. Tre av fire av Naturviternes medlemmer ønsket å kombinere hjemmekontoret med kontor på arbeidsplassen framover, svaret er i tråd med blant annet undersøkelser fra Akademikerne.
Hva er den største fordelen med hjemmekontor? Å spare reisetid og kostnader topper lista her, over halvparten svarer det. For Oslo og Viken er det enda flere (56 %) som oppgir dette enn på landsbasis.
Livet på landet er mindre stressende, jeg kan ikke si jeg savner å være innafor, sier Audun Aasmundtveit. Naturviteren, med bakgrunn fra skogfag, jobber som miljø- og utmarkskonsulent på Landbrukskontoret i Kviteseid, og har flyttet inn på nabogården til der han er født.
Audun Aasmundtveit, miljø- og utmarkskonsulent,
trives på småbruket og hjemmekontoret i Kviteseid.
Her i en mer privat setting. (Foto: privat)
Selv om det bare er to år siden han flyttet fra Oslo kjennes det som om livet i den lille leiligheta der han og kona bodde på Fagerborg i Oslo tilhører en fjern verden fordi kontrastene er så store. Der var det trangt om plassen, mens på småbruket er problemet snudd litt på hodet; de har kvadratmeter i overflod og småhus som må holdes i orden.
Nesten 70 % av de som bor i Oslo svarte at de er enige i påstanden om at det å jobbe hjemmefra gir en mindre stressende hverdag, langt høyere enn gjennomsnittet for resten av landet på 59 %.
Grunnen til det tror Audun er noe han selv har erfart; jobbreiser inn og ut av Oslo koster både tid og penger.
— Jeg var heldigere enn mange fordi jeg bodde i byen og pendlet ut til Vinterbro. Jeg brukte fra en halv time til en time hver dag. Nå er det bare ti minutter til jobb og det er klart en stor fordel. Det blir mer ro over hverdagen da.
Han var avhengig av bil i jobben, og beskriver det som en «evig stollek» å finne parkeringsplass i Oslo. I Kviteseid er det flust av plass over alt, og det gjør at skuldrene senkes.
Jobber mer kvelder og helger
En av utfordringene med hjemmekontoret er at skillet mellom jobb og fritid viskes ut. Over halvparten svarer at de synes det er vanskeligere å skille mellom jobb og fritid når de jobber hjemmefra.
22 % sier at de jobber mer enn før, mens 8 % jobber mindre. Av de som sier de jobber mindre, er de fra 39 år og yngre i overkant.
Det jobbes også mer i helgene; 36 % sier de gjør det. I gjennomsnitt jobbet Naturviternes medlemmer 90 minutter i løpet av helga under pandemien.
Igjen skiller Oslo seg ut; ingen steder i landet jobbes det så på mye kveld og i helger.
At det er vanskelig å skille mellom jobb og fritid, har vært en av de mest framtredende utfordringene med erfaringene fra hjemmekontor under pandemien. Dersom problemet med å skille mellom jobb og fritid vedvarer har det sammenheng med helseutfordringer, forteller Pål Molander, direktør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
— Mange ledere oppfordret de ansatte til å skape variasjon i den mye mer monotone arbeidshverdagen, f.eks. gjennom å ta en skitur midt på dagen. Det er jo en god intensjon, men problemet kommer jo når denne tiden skal hentes inn. Da flytter man på grenser, og plutselig er det innafor at vi samhandler i jobbsammenheng også på kvelder og helger. Dette oppveies ikke nødvendigvis av nytten ved skituren. Fleksibiliteten vil alltid gå begge veier, sier Molander.
Unge sliter mest psykisk
På spørsmålet om hjemmekontorsituasjonen har ført til flere psykiske plager, så er det stor forskjell mellom generasjonene. Så godt som ingen av de over 60 har oppgitt at de har fått psykiske plager, mens rundt én av fem i aldersgruppa 30 til 39 oppgir det.
Til tross for at kun 46 % har en avskjermet plass til å jobbe, rapporteres det om langt mindre forstyrrelser av fysiske personer på hjemmekontoret. De ble også mindre plaget av støy.
— Satt på spissen, det er de eldre veletablerte akademikerne med selvstendige jobber, slik som meg, som har hatt mest utbytte og glede av hjemmekontor. De skadelidende har spesielt vært unge og nyansatte, de har behov for opplæring og input. De mer erfarne arbeidstakerne opplever det kanskje som godt å ikke bli forstyrret, men i et virksomhetsperspektiv kan slike forstyrrelser både være viktige og produktive.
Molander viser til en studie fra London school of economics som viser at forstyrrelser gir faktisk kan være positive hvis de kanaliseres til riktig tidspunkt. Hvis gode normer og kultur for dette preger arbeidshverdagen viste det seg at jobbtilhørighet økte, hvilket er positivt for både arbeidstager og arbeidsgiver.
Nyter godt med plass – savner ikke kontorlandskap
Fordi smittetrykket har vært lavt og de har god plass på Landbrukskontoret i Kviteseid, har ikke behovet for hjemmekontor vært stort for Aasmundtveit. Timingen med flyttingen var god sånn sett, han flyttet fra Oslo akkurat like før pandemien brøt ut.
Det er ikke bare jobbreisene han ikke savner med det nye livet, det samme gjelder det åpne kontorlandskapet. I undersøkelsen er det langt flere av de som sitter i åpent kontorlandskap som ønsker å jobbe mer hjemmefra (61 %), enn de som har cellekontor (45,5 %).
Jeg kan godt skjønne at folk heller vil sitte hjemme enn i et åpent kontorlandskap. Selv satt jeg i et åpent landskap i jobben på Vinterbro. I perioder måtte jeg ta mange telefoner til grunneiere, og da var det spesielt slitsomt å ikke ha eget kontor og ei dør en kunne stenge for å ikke bli forstyrret eller for å ikke forstyrre andre.
Åpent kontorlandskap er ikke framtida
Fakta:
Fem viktige faktorer for godt arbeidsmiljø
Arbeidsmiljø er hvordan en organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet.
Dette er de fem viktigste faktorene som påvirker arbeidsmiljøet:
- Den første er rolleklarhet. Det vil si at det er klart hva en har ansvar for, og hva som forventes av innsats.
- Grad av egenkontroll eller medbestemmelse er en annen faktor.
- Det er også balanse mellom innsats en legger inn og belønning. Det er ikke først og fremst belønning i form av kroner, men i form av anerkjennelse og muligheter til utvikling.
- Den fjerde faktoren er ledelse, for norske arbeidsforhold er spesielt det som kalles rettferdig ledelse viktig.
- Den femte faktoren er forutsigbarhet.
I tillegg er det en slags sekkepost til slutt som kalles kultur og klima, den går på viktigheten av gode relasjoner, og fraværet av mobbing og trakassering.
Kilde: STAMI
Til de som ikke han fordra åpent kontorlandskap har Molander godt nytt å komme med. Han deltok blant annet på en debatt under Arendalsuka arrangert av Norsk Eiendom der flere sentrale eiendomsutleieaktører pekte på at utstrakt bruk av kun kontorlandskap vil bli passé. Den framtidige arbeidsplassen skal organiseres mer i aktivitetsbaserte soner med en blanding av cellekontor, samhandlings- og møterom, og noe åpent landskap.
Arbeidshverdagen vil bli mer oppgavestyrt, hvor vi vil flytte oss mellom sonene avhengig av arbeidets art. Hjemmekontoret vil kunne bli en av disse sonene. Konsentrasjonskrevende arbeid uten krav til særlig samhandling vil kunne være spesielt godt egnet til å gjøres hjemmefra hvis boforhold legger til rette for dette.
Sammenlignet med ansatte som sitter på eget kontor har de som sitter i åpne kontorlandskap dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet, viser en studie fra STAMI fra i fjor. Det er også høyere sykefravær.
Er vi egentlig så effektive?
43 % av medlemmene er enige i påstanden om at de jobber effektivt når de jobber hjemmefra, mens 24 % er uenige. Molander mener slike selvrapporterte studier om vurdering av egen om effektivitet må tas med en klype salt. På forskerspråket snakker man ofte om attribusjonsaffekter; det at en står i fare for å etablere en årsakssammenheng på subjektivt grunnlag.
— Det er en vanlig psykologisk mekanisme å kanskje overvurdere seg selv litt når en svarer på slike spørsmål. En ser seg også situasjonen fra sitt eget ståsted, og kan mangle helhetsperspektivet til virksomheten.
Under pandemien gjorde STAMI en kunnskapsoppsummering der de så på studier om fjernarbeid før pandemien.
— Vi fant ut at dersom hjemmekontoret skal ha positiv effekt så måtte det gjelde konsentrasjonskrevende oppgaver som ikke krever mye samhandling, som f.eks. saksbehandling etter fastlagte prosedyrer. Dosen hjemmekontor måtte ikke være for høy og i tillegg frivillig.
Hjemmekontordebatten har vært for individualistisk
I data fra STAMI har ca. halvparten av den norske arbeidsstokken ut i fra arbeidets art mulighet til å jobbe hjemmefra. Men før pandemien var det allikevel kun 10 % som jobbet hjemmefra én dag i uka eller mer.
Nå ønsker de fleste arbeidstakere seg mer fleksibilitet. Majoriteten ser fortsatt for seg mest tid på kontoret, og en eller to dager hjemme.
— Hvor relevante er erfaringene fra pandemien for å si noe om hva som fungerer for framtidas arbeidsliv?
— Vi har vært gjennom en krise og smittevernsdugnad. Vi kan ta med oss noen av erfaringene, men må huske på at ikke alle er like relevante siden det ikke var snakk om frivillighet, men en krise. Da vi ble sendt hjem til kontoret i mars 2020 høstet vi av å komme fra et fellesskap og en arbeidskultur. Den kontoen vil etter hvert bli tom når en sitter hver for seg. Over tid vil det være behov for mer samhold for å skape en felles kultur. Den kontoen fylles opp ved å jobbe sammen.
Premisset om frivillighet angående framtidig bruk av hjemmekontor er viktig. Men det kan også krasje med virksomhetenes behov. Regnestykket kan bli vanskelig å få til å gå opp dersom alle vil jobbe hjemmefra to dager samtidig som det er behov for å møtes. Og arbeidsgiver bør ikke se dette på som en måte å kutte i areal og spare penger. Da kan prisen fort bli høy, påpeker Molander.
Fare for fremmedgjøring – og langhelger
I et intervju psykolog Steinar Bjartveit hadde med generalsekretær Merete Skaug, snakker han om hvordan hjemmekontorsituasjonen kan skape fremmedgjøring:
Her trekker han fram to punkt som er viktige for indre motivasjon i arbeidet: Det ene er frihet, mens det andre er at en ser hvordan det en gjør bidrar til fellesskapet og helheten. Ved å sitte spredt kommer en fjernt fra prosessen, og det er vanskelig å se hvordan en bidrar i arbeidsfellesskapet.
En bieffekt av et arbeidsliv som legger opp til mer frihet, tror han kan bli mer overvåkning. På et eller annet vis vil arbeidsgivere ønske å måle at medarbeiderne gjør jobben. Dette vil føre til nye KPIer (nøkkeltallsindikator som brukes til å evaluere måloppnåelse) og en sterkere kontroll. Bjartveit minner også om at hjemmekontor på mandag eller fredag, kan bli oppfattet som en forlengelse av helga.
— Min spådom er at den nye normalen vil være forbausende lik den gamle. Det er fordi vi først og fremst er et sosialt menneske, og trenger hverandre for å speile oss og skjønne hvem vi er, sier Bjartveit.
Hjemmekontordebatt preget av «What's in it for me»
Molander synes hjemmekontordebatten så langt har vært litt for individualistisk, og handlet vel mye om hva det har betydd for den enkelte. Utfordringen er at det kan skapes et todelt arbeidsliv som ikke er heldig, et slags a- og b-lag. Om funksjonærene får mer fleksibilitet, kan det bli enda vanskeligere å rekruttere til de jobbene vi vet det er behov for framover, som i helsesektoren for å møte eldrebølgen.
— Om de som har det best og mest fra før skal belønnes med hjemmekontor, kan det bli problematisk for rekruttering til en rekke jobber, som f.eks. i skole- og i helsesektoren. Til syvende og sist vil dette ramme de privilegerte som sitter på hjemmekontoret også.
Framover må diskusjonen gå på hvordan den enkeltes behov kan forenes med virksomhetens. Det må også tas større ansvar for IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv).
— Norge har ikke mange arbeidsledige, men det vi har er høyt sykefravær og mange sårbare grupper som står utenfor arbeidslivet. Vi vet at om disse skal lykkes å inkluderes inn i arbeidslivet, så treng det sosial støtte og kollegaer. Om vi skal være individualister og jobbe hjemmefra, svekkes mulighet for dette.
— Hjemmekontoret er kommet for å bli
Nils Brede Moe, sjefforsker i SINTEF, er av den oppfatning at mer utstrakt bruk av hjemmekontor er kommet for å bli.
— Kan erfaringene vi har fått fra pandemien brukes til å si noe om hva som lønner seg for framtidas arbeidsliv?
— Ja, absolutt. Vi har lært mer om arbeidssituasjonen for folk generelt, hva som skal til for å trives på jobben. Mange snakker om at hjemmekontor har gitt dem en bedre balanse og fleksibilitet i livet, de får jobbe uavbrutt og kan konsentrere seg bedre.
Moe og kollegaene har sett på større virksomheter som Storebrand, Kongsberg Gruppen, Knowit og Sparebank 1 Utvikling, og mindre virksomheter som Iterate, Kantega og Zedge. Funnene deres er at produktiviteten og effektiviteten har vært like bra under pandemien med hjemmekontor. Bedriftene ser for seg en hybridløsning framover, hvor de fleste ansatte ønsker minst tre dager på kontoret i uka.
— En må ta med det beste fra det som er positivt, og passe på å motvirke de tingene som er uheldige; som at mange føler seg isolert og ensomme når de sitter hjemme. Folk sier også de blir mer slitne av digitale møter, og at samarbeid rundt vanskelige oppgaver og ikke minst innovasjon er vanskelig når en sitter spredt.
Ta seg tid til å eksperimentere utover høsten
Nå når flere og flere har kommet seg tilbake til en mer vanlig jobbhverdag er det mange hensyn å ta. Han anbefaler å ta seg tid med å teste ut nye arbeidsmåter og nye teknologi for samhandling, uten å konkludere for raskt rundt hva som fungerer eller ikke.
— Det er urealistisk å tenke at vi skal ha klar den endelige modellen sånn fra starten av. Alle har ansvar for å være med å teste ut nye arbeidsformer, det vil kreve en del av både ansatte og ledere.
Noe annet som er viktig er at den enkelte ikke bare må tenke på hva som er best for seg selv, men huske på at alle har ulike behov og er del av en større helhet.
— Her kan man tenke som et fotballag. Optimaliserer man kun for enkeltutøveren får man ikke et lag som yter godt. Når vi skal finne ut hvilke arbeidsmåter som fungerer best må det både tenkes på individet, gruppa man er del av, og hva som er bra for virksomheten.