Magasin
Naturviterne-medlemmet Arne Jørgen Kjøsnes
Arne Jørgen Kjøsnes i NVE er en naturviter i streik: Kampen for kompetanse og miljø

En naturviter i streik: Kampen for kompetanse og miljø

— Dette er første gangen jeg er med i en streik, og det er helt nytt for meg, sier Arne Jørgen Kjøsnes, ferskvannsøkolog og senioringeniør i NVE. Den erfarne naturviteren deler sin reise fra friluftsliv, jakt og fiske til å bli en nøkkelperson i arbeidet med skred- og rassikring i Norge.

Naturviterne-medlemmet

Navn: Arne Jørgen Kjøsnes
Yrke: Ferskvannsøkolog og senioringeniør i NVE
Utdanning: Lærerutdanning og hovedfag i ferskvannsøkologi fra NTNU
Bosted: Trondheim


 

Prolog: En naturviter i streik

Arne Jørgen Kjøsnes er nå en av over 1900 medlemmer av Akademikerne som er tatt ut i streik etter at meklingen mellom staten og Akademikerne ikke førte frem 24. mai.

— Hvordan opplever du å være i streik?

— Dette er første gangen jeg er med i en streik, og det er helt nytt for meg, forteller Arne Jørgen Kjøsnes. Han har nettopp avsluttet sin streikevakt ved NVE i Trondheim.

— Det er naturlig at vi nå er i streik. Det er viktig at arbeidsgiver kan differensiere i lønnsutviklingen for å tiltrekke seg den beste kompetansen. Vi må sørge for at gode akademikere og naturvitere ikke bare går til private konsulentselskaper. Staten må være konkurransedyktig med alle de viktige oppgavene vi har, mener Kjøsnes.

— Hva er konsekvensene av streiken der hvor du jobber?

— Flere ting blir ikke gjort nå som vi i NVE er tatt ut i streik. Kommuner som trenger rådgivning i kartleggings- og sikringsarbeid får ikke dette. Arbeidet med forundersøkelser stopper også. En langvarig streik kan forsinke anbudsrunder for større prosjekter som er viktige for å hindre skred, noe som er svært uheldig for sikringsarbeidet i landet, advarer Kjøsnes.


Påfølgende del av intervjuet er laget før streiken trådte i kraft

Åpning av et gammelt elveløp

— Arne Jørgen, nylig så åpnet dere et gammelt elveløp i Selbu kommune. Kan du fortelle mer om dette prosjektet?

— Ja, etter å ha vært kanalisert siden tidlig på 1940-tallet, skal det opprinnelige løpet til Slindeelva endelig gjenåpnes. Denne relativt store elva, med en vannføring på 13-14 kubikkmeter per sekund, vil nå få tilbake sitt naturlige løp som det hadde for over 80 år siden. Med denne gjenåpningen forlenges elva med nesten 700 meter, noe som vil styrke biologisk mangfold i og langs Slindeelva. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statsforvalteren i Trøndelag og NVE.

Elva renner rett ved siden av et stort fuglefredningsområde som også har blitt restaurert. Målet har vært å berike området og skape enda bedre forhold for fuglelivet ved å inkludere elva i deres habitat. Midlene som Statsforvalteren ble tildelt for fire år siden, var ikke tilstrekkelige for full gjennomføring, men NVE så potensialet i prosjektet og bidro til å realisere det. Som en del av restaurerings-tiåret, er dette prosjektet et perfekt eksempel på hvordan store miljøprosjekter kan gjennomføres gjennom samarbeid mellom ulike etater.

Tidlig karriere og overgangen til biologi

Arne Jørgen startet som lærer, men innså raskt at det ikke var hans kall.

— Jeg har alltid vært glad i friluftsliv, jakt og fiske. Valget stod mellom hjortevilt og fisk, og det ble fisk, sier Arne Jørgen.

Oppvokst i Selbu, lærte han fra sin far å fiske og jakte. Disse barndomsopplevelsene førte til en dyp tilknytning til naturen. Studiene i ferskvannsøkologi ved NTNU gjorde hobbyen hans til en karriere, selv om det betød mindre fritidsfiske.

— I starten tok jeg med jobben på private fisketurer. Jobben ble en del av livet mitt, forteller han.

Fra studiene til NVE: En variert karriere

Etter studiene var det vanskelig å finne relevante jobber, så Arne Jørgen startet som selvstendig næringsdrivende. Han utførte prøvefiske for regulanter og foretok undersøkelser for utbredelse av regnbueørret i arbeidet med å bekjempe Gyrodactylus salaris.

— Jeg tok flere ulike jobber, blant annet hos Fylkesmannen i Hedmark da jeg bodde på Hamar. Det hjalp meg å bygge et solid kontaktnettverk, sier Arne Jørgen.

Disse erfaringene førte til jobb i NIVA, hvor han jobbet med aluminiumsbehandling mot Gyrodactylus salaris og telemetristudier på fisk. Etter seks år gikk han over til NVE, hvor han nå jobber med miljø i sikringsarbeid og flomforebygging.

Naturviterne-medlemmet Arne Jørgen Kjøsnes

Arbeid med NVE og flomforebygging

Da Arne Jørgen begynte i NVE, fant han raskt sin nisje innen sikringsarbeid og flomforebygging ved regionkontoret i Trondheim.

— Stillingen som var utlyst, virket ganske åpen slik at jeg kunne styre oppgavene inn mot mitt interessefelt, forklarer Arne Jørgen.

Han startet med saksbehandling og vurdering av konsesjonsplikt, spesielt for småkraftverk. Arne Jørgen sine oppgaver inkluderte å vurdere søknader om konsesjon og forskjellige inngrep i vassdrag, som grusuttak, bygging av bruer, kryssinger og veianlegg nært vassdrag.

NVEs regionkontorer har en egen anleggs- og sikringsenhet som prosjekterer og utfører sikringer. Som den eneste biologen på kontoret begynte Arne Jørgen å delta ute på sikringsanleggene for å observere og gi innspill. Han foreslo økt bruk av naturgrus og mer naturherming i stedet for sprengstein for å gjøre bekken mer naturlig og bli bedre egnet for fisk og bunndyr.

— De tok imot mine innspill, sier Arne Jørgen, og han fikk gradvis mer og mer ansvar.

I dag er han involvert fra starten av i alle sikringsprosjekter, og jobben er å gjennomføre forundersøkelser for å kartlegge området og identifisere hvilke verdier som finnes der. Målet er å ivareta miljøet best mulig. Når sikringsarbeidet er ferdig, jobber Arne Jørgen med å restaurere området til naturlig tilstand ved å bruke naturbaserte løsninger.

— NVE sikrer bekker i kvikkleireområder for å hindre bekken eller elva i å utløse skred, forklarer han. Dette innebærer å forhindre at bekken eroderer (graver) ved å legge sprengstein i bunnen av bekken og deretter dekke til med naturlig substrat for å gjenoppbygge bekken slik at den fungerer naturlig for vannlevende organismer.

En variert arbeidsdag

For Arne Jørgen Kjøsnes er ingen arbeidsdag lik, da han jobber med sikringsprosjekter over hele landet.

— Vi har prosjekter som pågår overalt, forklarer Arne Jørgen. Han er ofte ute på feltarbeid, både på Vestlandet og Østlandet, hvor han veileder arbeidene som utføres med gravemaskiner.

— Jeg er mye ute på plassen og forklarer hvor det skal legges på grus, eller at «her skal vi prøve å ordne en kulp med et stryk nedstrøms», sier han. Maskinførerne kan også ha innspill underveis, og dette samspillet med maskinføreren gjør at de som regel ender opp med den beste løsningen. Ofte kan de bli stående og diskutere detaljer som vinkelen på en stein, om det er riktig avstand mellom steinene, eller om vannstrøm treffer kulpen riktig. Slike detaljer må tas i felt sammen med maskinføreren, og ofte blir plassering av kulper forandret i forhold til opprinnelig plan. Detaljprosjektering av natur er vanskelig å gjøre på kontoret, sier Arne Jørgen.

Den erfarne naturviteren spiller en viktig rolle i å lære opp maskinførerne.

— Mange av våre maskinførere er selvgående, forklarer han. De vet hvor i bekken de skal ordne en kulp og hvordan de skal legge inn død ved og rotsystemer som fisk kan gjemme seg bak. Arne Jørgen kontrollerer arbeidet og sørger for at alt ser bra ut.

— Sikkerhet må gå først!

Når det gjelder balansen mellom sikring av mennesker og natur, er Arne Jørgen klar: Prioriteringer i sikringsprosjektene er ganske klare. Sikkerhet går først.

— Selv om naturverdiene er viktige, må de vike når det er fare for tap av menneskeliv. Er det farlig for de husene som står der, så må naturverdien vike, sier han, men legger til at de alltid prøver å tenke nytt og kombinere sikkerhet med miljøhensyn.

Arne Jørgen er spesielt stolt av et flomsikringsprosjekt der de klarte å legge sikringen 100 meter unna elva, noe som bevarte elva intakt.

— Det er det beste, å ikke gjøre noen ting, å bevare, sier han. Slike løsninger gir ham en god følelse av å ha oppnådd noe viktig.

Tilstanden til norske vassdrag

Arne Jørgen Kjøsnes er også med i restaureringsgruppa som jobber med en nasjonal plan for restaurering av vassdrag.

— I de fleste sikringsprosjektene der NVE er med, er jeg inne og gir råd til kollegaer, forklarer han.

Når han blir spurt om tilstanden til norske vassdrag, forklarer han at det ikke står så bra til som mange kanskje tror.

— Sammenligner vi med andre steder i verden, ser det ganske bra ut, men vi har våre egne utfordringer, sier han. — Spesielt vassdragsregulering har hatt en skadelig effekt på livet i norske vassdrag.

Arne Jørgen forklarer at mye av problemet ligger i det som mange kaller "jo-jo-kjøring".

— Man kjører mye vann i perioder med høy strømpris, og så stenger man av i helger og perioder med lav strømpris. Når vannet brått blir borte har dette stor negativ effekt på både fisk og bunndyr, forklarer han. Dette har påvirket mange norske vassdrag negativt.

— Vi har også mange vassdrag som er kanalisert, spesielt i bebygde områder. Vi har alltid hatt en tendens til å bygge nærmere og nærmere vassdrag.

Han påpeker at hvis vi skulle startet på nytt i dag, ville vi kanskje bygget lenger unna elvene.

— Problemet er ikke elvene, men at vi mennesker bygger oss helt inntil, sier Arne Jørgen.

— Vi gjør elvene smalere og rettere for å få mer landbruksjord, noe som skaper problemer. Elvestrekningene blir kortere, vannet renner fortere, og det blir dårligere forhold for de som lever i elva.

Arne Jørgen ser noen muligheter for endring fremover.

— Vi er i restaureringens tiår her til lands, så det vil bli sett på hvilke vassdrag som kan og bør restaureres, sier han. Men det er ikke enkelt å f.eks flytte hus for å gi elvene mer plass.

— Vi har sett eksempler bl.a. i Nederland hvor de har flyttet mange hus for å gi elva mer plass, sier han, men legger til at vi ikke er der ennå i Norge.

Og det beste vi kan gjøre for ei elv, både for å hindre flomskader og for miljøet, er å gi elvene mer plass. Men vi har allerede bygd oss helt inn til elva de fleste steder, og det skaper problemer for samfunnet og naturen. Merkelig nok så bygges det fortsatt helt inntil vassdrag enkelte steder.

Råd til unge naturvitere

— Følg hjertet ditt og jobb med det du er interessert i, sier Arne Jørgen. Han understreker viktigheten av å trives med jobben sin, ettersom man tilbringer mesteparten av livet i arbeid.

— Du kan ikke forandre verden over natten. Vær tålmodig og tilpasningsdyktig, og husk at vi kan alltid forbedre oss, avslutter han optimistisk. Tålmodighet er nøkkelen.

Naturviterne-medlemmet Arne Jørgen Kjøsnes

Tett på Arne Jørgen Kjøsnes

— Hva er det som gjør deg glad?
— Musikk.

— Hva gjør deg sint?
— Forurensing.

— Hva er din drømmeferie?
— Telt i norsk uberørt natur.

— Hvor finner du den?
— Den blir mer og mer sjelden. Det er veldig få plasser du kan snu deg rundt uten å se noe menneskeskapt, dessverre.

— Hva liker du å lese?
— Faglitteratur, gjerne om skog og vann.

— Hva gjør du når du skal koble skikkelig av?
— Da spiller jeg volleyball og fotball med døtrene mine.

— Hva er du mest stolt av her i livet?
— Det må jo være familien min, ja.

— Tør du avsløre din dårligste egenskap?
— Jeg er ustrukturert.

— Og hva er din beste egenskap?
— Jeg er positiv og har godt humør.