Forbundslederens bærekraftsuke dag 2
Dagfinn S. Hatløy prøver en middag fra Too Good To Go, kjøper norskprodusert crispisalat i januar og gir et aldri så lite tips for å ta vare på vinrestene.
Studentene i Naturviterne har utfordret forbundsleder Dagfinn S. Hatløy til å starte det nye året 2020 med en bærekraftsuke. Her kan du lese om den første dagen med refleksjoner rundt nattog og by og land.
Dag 2: Mindre matsvinn
I går ble det Too Good To Go-dagen; appen og ordningen der du kan kjøpe overskuddsmat til en rimelig sum. Du kan kjøpe bakervarer, frokost, lunsj eller middagsrett fra restaurant og hotell, eller matvarer fra dagligvarebutikk. Jeg og du får god mat til redusert pris, og butikkene reduserer matsvinnet.
Jeg bruker Too Good To Go jevnlig. Til nå har jeg holdt meg til det «trygge», kjøpt bakervarer. I anledning bærekraftsuken min utvidet jeg horisonten og «dristet» meg til å prøve middagsmat fra Too Good To Go. Godt fornøyd med det forsøket. Fikk lunsjmat fra en indisk restaurant sentralt på Karl Johan etter jobb, og jeg fikk en utmerket middag hjemme til kr 39,-. Miljømessig og økonomisk bærekraftig.
Utfordring: På veg hjem hadde jeg ambisjon om å handle litt grønt tilbehør til middagsretten, kortreist, ihvertfall norskprodusert. Gikk målrettet til tomatutvalget. De var produsert i Spania, Nederland og Tunisia. Jeg stod over. Første uke i januar er naturlig nok ikke beste tidspunkt for kortreist norsk frukt og grønt. Med litt tidsbruk i grøntavdelingen fant jeg til slutt crispisalat fra Frosta i Trøndelag – positivt å finne slikt på denne årstiden. Gikk for det.
Mens jeg var i Too Good To Go-modus bestilte jeg også en forundringspose fra bakerbutikken, i gåavstand fra leiligheten min ved Bislett. Kveldsmat og frokost ble sikret til kr 35,-. Føler det blir litt bursdag/julaften hele året med denne varianten, det er en barnlig spenning og glede i hva du får hver gang du henter.
Best før men og god etter
Nei, det gjelder ikke folk tidlig i 50 åra, som meg, det gjelder holdbarhet for mat.
Mange i Norge ønsker å bidra til mindre matsvinn. Samtidig har datoskrekken kanskje for stor makt blant en del av befolkningen. Undersøkelser viser at en av hovedgrunnene til at vi kaster mat og drikke er at produktene er utgått på dato. Selv om vi ikke ønsker å kaste mat følger mange datomerkingen slavisk. Noen produkter har fått merking «best før men og god etter».
Bruker vi kunnskap, erfaring, øyne, lukt og sansene våre er det mye mat vi trygt kan bruke lenger enn fastsatt dato for «best før» varer. F. eks. melkeprodukter, ikke minst yoghurt, rømme og «sure» produkter. Norskproduserte egg kan trygt brukes flere uker etter dato på butikkpakken.
Dere har sikkert sett det, mange dagligvarebutikker har egen disk for varer med dato på hell. Jeg sveipet innom denne i min butikk. Fant lite denne mandag ettermiddag, kanskje et tegn om god styring på matsvinn i butikken, så det ble ikke kjøp der denne dagen.
Dagens restemattips:
Frys ned vinen. Ikke sikkert det er en stor utfordring for studenter, men fra tid til annen sitter vi igjen med en liten rest i rødvinsflaska. Hell det som er igjen i en isbitpose. Frys det ned, så har du klar rødvin-isbiter neste gang du trenger det i saus eller middagsrett.