Se episoden på You Tube
Lytt til episoden som podkast
Finn episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
Gaute Velle:
"Elvene som mister stemmen. Hvorfor Norge trenger flere ferskvannsøkologer"
— Ferskvann er bare én prosent av jordens overflate, men rommer rundt ti prosent av alle kjente arter, sier ferskvannsøkolog Gaute Velle, forsker ved NORCE og leder av VKMs faggruppe for biologisk mangfold.
I NaturviterPodden avdekker han både alvorlige trusler og store muligheter, men også en bekymring som går igjen: Norge mangler ferskvannsøkologer.
Et økosystem med skjulte rikdommer
Hva er det som gjør ferskvannsøkologi så viktig? Velle forklarer det enkelt:
— Ferskvannsøkologi handler om alle organismene som lever i ferskvann og hva de trenger for å overleve.
Det handler om økosystemer i konstant bevegelse: elvebunner som endres med flom, næringssalter som vaskes ut fra landbruk, trær som faller i elva og skaper liv, og bunndyr som renser vannet på et nivå de færreste kjenner til.
Bunndyrene er helt sentrale.
— Setter du foten i en norsk elv kan du tråkke på tusen bunndyr. De er økologiske varsellamper.
Deres tilstedeværelse – eller fravær – gir forskerne svar på om elva er frisk, regulert, forurenset eller påvirket av klimaendringer.
75 prosent av elvetypene våre står på rødlista
I arbeidet med den nye rødlista for naturtyper var Velle sentral i vurderingen av rundt 180 ferskvannsnaturtyper. Resultatet var dramatisk:
— Vi har vurdert 46 naturtyper knyttet til elv. Hele 34 av dem havner på rødlista.
Det betyr at om lag 75 prosent av elvenes naturtyper nå er truet.
Hovedårsaken er menneskelig aktivitet: vannkraftregulering, flomvern, kanalisering, rørlegging og inngrep i nedslagsfeltet.
— Alt som skjer oppstrøms påvirker alt nedstrøms.
Fragmentering, redusert vannføring og ødelagte leveområder skaper flaskehalser for livet i elvene. Resultatet merker både bunndyr, fisk og planter.
Innsjøer og vannmasser klarer seg noe bedre, men også her er rundt en tredjedel av naturtypene på rødlista.
Klimaendringene blir en kraftpakke av påvirkning
Norske elver kjenner klimaendringene raskt:
- Hyppigere flommer skyller ut liv og strukturer i elva
- Tørkeperioder reduserer vannmengden og presser arter ut
- Høyere vanntemperaturer kan gjøre gamle økosystemer ubeboelige
— Vi snakker om 1,5-gradersmålet globalt, men i Norge kan temperaturøkningen bli flere grader. Det vil påvirke alt liv i vann.
Fremmede arter – en økologisk slåsskamp
Pukkellaks er bare ett eksempel på arter som nå påvirker norske elver dramatisk.
— Pukkellaks kan komme i tusentall. Samtidig sliter villaksen fra før, det blir som en slåsskamp der artene får slag fra alle kanter.
Andre trusler er edelkrepsens sykdomsfremkallende konkurrenter, vannplanter som vasspest, og arter som mink og kanadagås som påvirker våtmarker og bekker.
Her spiller risikovurdering en nøkkelrolle.
— I VKM vurderer vi hver art enkeltvis, men nå ser vi på hvordan flere arter kan ha en samlet, kumulativ effekt. 1+1 kan bli 4
Dette er helt nytt forskningsterreng i Norge, men nødvendig for å forstå sammensatte naturtrusler.
Plast i elver er et synlig problem med usynlig bunn
Velle har også ledet en landsomfattende kartlegging av plast i elver.
De fant elver uten plast, men også krystallklare verstinger som Lierelva.
— Noen steder lå plasten som rene søppeldynger. Men heldigvis: forskningen vår utløste stor lokal mobilisering.
Plast er håndterbart, men Velle minner om at det ikke må stjele oppmerksomheten fra mer komplekse og alvorlige trusler.
Restaurering: kunsten å gjenskape en elv som får leve
Hva skal til for å gjenopprette ødelagte elver?
— Vi må vite hvordan naturen ser ut når den får være naturlig. Da må vi ut i felt og lære av de få elvene som fortsatt lever fritt.
Det handler om å fjerne terskler, åpne rør, hente tilbake naturlig erosjon og skape dynamiske elvebredder.
Naturlige elver er sjeldne i Sør-Norge, men vanlige i nord – og fungerer som læremestre for restaureringsarbeid lenger sør.
Et samfunnsproblem: Norge mangler ferskvannsøkologer
Midt i alt dette finnes en stille krise: fagkompetansen som trengs er ikke tilgjengelig.
Universitetene har nedbemannet. Fagfolk forsvinner. Utdanningstilbud forsvinner.
— Når vi eller andre lyser ut stillinger, får vi nesten ingen norske kvalifiserte søkere. Det er et fagfelt som i praksis er borte fra mange norske universiteter.
Dette rammer forvaltningen direkte:
— Mangelen på fagfolk gir dårligere beslutningsgrunnlag. Tiltak og vurderinger blir mindre treffsikre.
Her drar Velle paralleller til både naturkrisen og politiske beslutninger:
Når kunnskapen mangler, øker risikoen for feil. Det går ut over naturen.
Hva gir håp?
Til tross for det mørke bakteppet er Velle optimist.
— Vi har bedre verktøy og bedre data enn noen gang. Konsekvensutredninger blir mer obligatoriske. Det gir håp.
Og ikke minst: naturen responderer.
— Det er fantastisk å dykke i urørte elver som får lov til å være levende. Når vi restaurerer riktig, kommer livet tilbake.
To klare råd – og ett løfte fra naturen
Hva må Norge gjøre nå?
- Slutte å bygge ned natur unødvendig
- Hvis vi først må bygge: gjøre det på en økologisk god måte, med fagkompetanse inne fra starten
Naturen taper for ofte – men den gir også klare signaler tilbake når vi gjør det riktig.
— Når elva får puste, kommer livet tilbake.