Se og hør episoden her
Finn episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
Kan vi måle naturens verdi – og hva gjør vi med svaret?
Fornybar energi og naturvern trekker ofte i ulik retning. Vegard Pettersen i Fornybar Norge mener et nytt verktøy kan hjelpe utbyggere med å ta bedre valg – og snakke om natur på samme språk.
Norge skal kutte klimagassutslipp, elektrifisere samfunnet og bygge ny grønn industri. Samtidig er arealendringer den største trusselen mot naturmangfoldet. Hvordan løser vi klimakrisen uten å forsterke naturkrisen?
Det er utgangspunktet for episode 99 av NaturviterPodden, der Vegard Pettersen, bransjedirektør for bærekraft i Fornybar Norge, forklarer hva Naturkompasset er – og hva det ikke er.
Nesten halvparten av energien er fremdeles fossil
Målet er at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. Problemet er at nesten 50 prosent av energiforbruket fortsatt er fossilt.
– Det fossile skal ned, og det må erstattes av fornybart, sier Pettersen. – Og vi kan ikke bare kutte ut de 50 prosentene. Da får vi et stort samfunnsproblem.
Han mener energieffektivisering er viktig, men ikke nok alene. Potensialet er reelt – bedre isolasjon, smartere styring, sol på tak – men det dekker ikke det totale behovet.
Fra konflikt til kunnskap
Fornybar næringa har ikke alltid vært flink til å ta naturhensyn, innrømmer Pettersen. Men han mener bildet er mer sammensatt enn det ofte fremstilles.
– Jeg har jobbet med habitattiltak og biotopjusteringer i vannkraft i over 20 år. Kunnskapen og kravene har utviklet seg kraftig. Det vi gjør i dag, tok vi ikke hensyn til for 20 år siden.
Vindkraftkonfliktene på land har lært bransjen noe viktig, mener han. Ikke bare om natursystemer, men om mennesker og prosesser. Å involvere ulike stemmer tidlig er ekstremt vanskelig, men utrolig viktig.
Et felles språk for naturpåvirkning
Naturkompasset er utviklet på oppdrag fra Fornybar Norge, med fagekspertise fra Multiconsult, Rambøll og Asplan Viak. Det er en metode for naturregnskap på prosjektnivå.
– En konsekvensutredning i dag kan si at et delområde har «noe konsekvens» med en minus i parentes. Det er ikke enhetlig. Naturkompasset skal gi en felles metodikk for å beskrive naturpåvirkning kvantitativt.
Valutaen er naturpoeng, på samme måte som CO2-ekvivalenter er blitt valutaen for klimagasser. Regnskapet er bygd opp av tre deler: naturverdier i et område basert på økosystemer og kvalitet, økologiske funksjonsområder for mobile arter, og vannmiljøstatus fra myndighetenes egne databaser.
Kartet som kan stoppe et prosjekt
Hva kan naturpoengene faktisk brukes til? Pettersen illustrerer med en kraftledingstrase som går gjennom områder med ulik verdi. Med Naturkompasset får man røde, gule og grønne soner på kartet.
– Da kan man legge en trasé og se hvilke områder som er viktige å gå rundt.
Rundt 20 til 25 prosjekter har testet metoden. Tilbakemeldingene er todelte: internt i selskaper skaper det bedre forståelse for naturverdier, og det legger grunnlag for konkrete miljøforbedringer. I noen tilfeller kan det også avdekke at et prosjekt bør legges bort.
Gråarealer og det vanskelige valget
Et tema som går igjen i samtalen er gråarealer, allerede nedbyggede arealer som parkeringsplasser og gamle industriområder. Mange i fornybar næring skulle gjerne brukt dem mer, men de er ofte vanskelig tilgjengelige.
– Et industriområde kan betale bedre for en annen bruk enn et energianlegg. Og gråarealene er ikke store nok til å dekke kraftbehovet totalt, men de kan være et bidrag, sier Pettersen.
Han erkjenner paradokset: det er ofte billigere å bygge i eksisterende natur enn på allerede påvirket areal, nettopp fordi gråarealer har alternativ verdi og kan være regulert til annen bruk.
Kompasset peker mot naturpositivt
Hva er Naturkompassets nord? Pettersen svarer raskt: naturpositiv retning. Fornybar Norge har et styrevedtak om å gå i naturpositiv retning, og flere medlemsselskaper har satt seg tilsvarende mål.
Kan vi få mer energi og mer natur på én gang?
– Innenfor de områdene som utnyttes til energiproduksjon, er jeg usikker på om vi kan få mer natur. Men vi må gjøre det best mulig. Samlokalisere det vi kan. Og vi kan bidra til naturrestaurering der vi har påvirket tidligere.
Neste steg
Naturkompasset er ikke ferdig utviklet. Det erkjenner Pettersen åpent. Sverige har jobbet med en tilsvarende modell, kalt Climb, i åtte år og sier fortsatt at de ikke er i mål.
– Vi trenger at metoden brukes i konkrete prosjekter for å høste erfaring og videreutvikle den. Den er klar for bruk, men den kommer til å bli justert underveis.
Artikkelen bygger på en transkribert episode av NaturviterPodden og er bearbeidet med støtte fra kunstig intelligens. Redaksjonell vurdering og ansvar: Torbjørn Hundere, Naturviterne.