Se og hør episoden her
Finn episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
Når kunstig intelligens blir kollega
Kunstig intelligens kan skrive, analysere, oppsummere og hjelpe oss å tenke raskere. Men den kan også dikte opp fakta, finne på kilder og svekke vår egen vurderingsevne. Derfor blir menneskelig dømmekraft viktigere – ikke mindre – i møte med KI.
Kunstig intelligens er ikke lenger noe som ligger langt der framme. Den er allerede inne i arbeidslivet. Den skriver utkast, lager sammendrag, foreslår løsninger, analyserer dokumenter og hjelper mennesker å jobbe raskere.
Men hva skjer når teknologien ikke bare svarer på spørsmål, men begynner å utføre oppgaver sammen med oss?
I NaturviterPodden møter du denne gangen Adam Tzur, gründer og redaktør i AIavisen (lenke) , til en samtale om kunstig intelligens, KI-agenter og framtidens arbeidsliv.
Budskapet hans er tydelig: Dette er ikke bare et nytt digitalt hjelpemiddel. Det er en teknologi som kan endre måten vi arbeider, lærer og tenker på.
— Det er ikke bare å skrive e-poster med ChatGPT. Det er et veldig lite bruksområde. Hele arbeidslivet vil endres når vi begynner å ta dette i bruk, sier Tzur.
Fra verktøy til arbeidsflyt
Mange har prøvd ChatGPT eller Copilot til enkle oppgaver: skrive en tekst, oversette noe, lage en oppsummering eller få hjelp til en formulering.
Men utviklingen går videre. Nå handler det stadig mer om såkalte KI-agenter.
En KI-agent er en digital assistent som er satt opp til å løse en bestemt type oppgave. Den kan for eksempel hjelpe med klarspråk, faktasjekk, kildesøk, analyse, planlegging eller idéutvikling.
Du trenger ikke kunne kode. Du beskriver hva agenten skal gjøre, hvilke kilder den skal bruke, hvordan den skal tenke, og hvilke rammer den skal holde seg innenfor.
— Du kan lage en agent som bearbeider kildene og sjekker fakta. Du kan lage en Sokrates-agent som stiller spørsmål ved meningene dine. Du kan lage agenter som intervjuer deg før de gir deg et svar, sier Tzur.
Dermed blir KI ikke bare et sted du henter svar. Det blir en del av arbeidsprosessen.
Særlig relevant for kunnskapsarbeidere
For Naturviternes medlemmer er dette spesielt interessant. Mange jobber med forskning, forvaltning, analyse, rådgivning, rapporter, dokumentasjon, data, natur, klima, mat, helse eller samfunnsutvikling.
Det er nettopp i denne typen kunnskapsarbeid KI kan få stor betydning.
Verktøyene kan brukes til å lese store dokumenter, sammenfatte rapporter, lage førsteutkast, finne relevante kilder, strukturere kunnskap eller foreslå nye vinklinger på en problemstilling.
Tzur beskriver hvordan KI kan brukes i arbeidet med rapporter, møtereferater, litteratursøk, strategi og analyse. Han peker også på at forskere og fagpersoner kan bruke teknologien som en sparringspartner i idéutvikling og produktutvikling.
Men det betyr ikke at fagkunnskapen blir mindre viktig.
Tvert imot.
Maskinen kan svare – men forstår den?
En av de største farene ved kunstig intelligens er at svarene ofte høres sikre ut, også når de er feil.
KI kan hallusinere. Det betyr at den kan finne på fakta, tall, årstall, sitater eller kilder som ikke finnes. I arbeidslivet kan det få alvorlige konsekvenser, særlig hvis svarene brukes i rapporter, saksgrunnlag eller beslutninger.
— Kunstig intelligens er ikke et orakel. Den har ikke automatisk tilgang til sannheten, sier Tzur.
Han advarer mot å bruke KI som en erstatning for egen tenkning. Det kan være fristende å la teknologien skrive, oppsummere og vurdere for oss. Men da kan vi samtidig miste grepet om innholdet.
— Mange bruker KI til å outsource tankeaktivitet. Da kan man miste noe viktig, sier han.
Derfor må KI-bruk alltid følges av kontroll, kildevurdering og faglig skjønn.
Kritisk tenkning blir en kjernekompetanse
For unge arbeidstakere, studenter og fagfolk er rådet fra Tzur klart: Lær deg å bruke KI, men ikke slutt å tenke selv.
Kritisk tenkning blir ikke mindre viktig når svarene kommer raskere. Den blir viktigere.
For naturvitere og andre fagpersoner er dette en avgjørende kompetanse. KI kan gi forslag, men det er mennesket som må vurdere om svaret er riktig, relevant og forsvarlig.
— Evnen til å evaluere, tenke stort, jobbe med informasjon og faktasjekke blir helt sentral, sier Tzur.
Virksomheter må gjøre mer enn å kjøpe verktøy
Mange arbeidsplasser er nå i gang med å ta i bruk KI. Noen har åpnet for Copilot, ChatGPT eller andre verktøy. Andre vurderer kurs, retningslinjer eller egne interne løsninger.
Men Tzur mener virksomheter må gå mer systematisk til verks.
Det holder ikke å spørre om ansatte bruker KI. Spørsmålet er hvordan teknologien brukes, i hvilke arbeidsprosesser, med hvilken risiko og med hvilke krav til kvalitetssikring.
En virksomhet bør stille spørsmål som:
- Hvor kan KI spare tid?
- Hvor kan KI gi bedre kvalitet?
- Hvor kan KI skape risiko?
- Hvilke oppgaver bør ikke automatiseres?
- Hvem har ansvar for å kontrollere resultatene?
Ikke alt bør automatiseres
I podkasten peker Tzur på at enkelte områder krever særlig varsomhet. Rekruttering er ett eksempel. Dersom KI brukes til å sile kandidater eller vurdere mennesker automatisk, kan det oppstå risiko for skjevheter og diskriminering.
Dette er også et fagforeningsspørsmål.
KI handler ikke bare om effektivisering. Det handler om arbeidsmiljø, rettigheter, ansvar, medbestemmelse og kompetanseutvikling.
Når ny teknologi endrer arbeidsoppgaver, må ansatte involveres. De må få opplæring. De må forstå verktøyene. Og de må få være med på å forme hvordan teknologien tas i bruk.
Kan frigjøre tid til det viktigste
Tzur er tydelig på at teknologien kan gi store gevinster dersom den brukes klokt.
Den kan fjerne tidstyver. Den kan gjøre rutinearbeid raskere. Den kan hjelpe fagpersoner å orientere seg i store mengder informasjon. Den kan gi mer tid til forskning, rådgivning, feltarbeid, utvikling, samarbeid og menneskemøter.
For en biolog, rådgiver, forsker eller forvalter kan KI bety mindre tid på administrasjon og mer tid til kjerneoppgavene.
Men det forutsetter at teknologien brukes bevisst.
Mennesket må fortsatt være sjefen
Kunstig intelligens kan bli en kraftig kollega. Den kan hjelpe oss å skrive raskere, lese mer, finne mønstre og stille bedre spørsmål.
Men den må ikke få overta vurderingsevnen.
For Naturviternes medlemmer ligger kanskje den viktigste lærdommen nettopp her:
Fremtidens arbeidsliv vil ikke bare kreve digital kompetanse. Det vil kreve faglig trygghet, kritisk sans og menneskelig dømmekraft.
KI kan gi oss raskere svar.
Men det er fortsatt vi som må forstå hva svarene betyr.
Hør episoden i NaturviterPodden: Når kunstig intelligens blir kollega.
Artikkelen bygger på en transkribert episode av NaturviterPodden og er bearbeidet med støtte fra kunstig intelligens. Redaksjonell vurdering og ansvar: Torbjørn Hundere, Naturviterne.