Lytt til episoden:
Se og hør episoden:
Finn episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
Når blir vi egentlig gamle? Ny undersøkelse om alder og arbeidsliv
I den denne episoden av NaturviterPodden møter du Kari Østerud, direktør i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Samtalen handler om alder, aldring og hvordan vi møter seniorene i arbeidslivet, et tema som berører stadig flere naturvitere.
Jo eldre vi blir, jo yngre føler vi oss
En ny befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra senteret viser et fascinerende mønster: Jo eldre vi blir, jo yngre føler vi oss. Samtidig viser undersøkelsen at mange seniorer opplever en stille usikkerhet – hører jeg fortsatt til? Blir min erfaring verdsatt?
Gjennomsnittet for når nordmenn mener man blir «gammel» ligger på 66 år. Men aldersgrensene varierer kraftig:
- Blant 18–24-åringer mener man at man er gammel allerede ved 54 år.
- Blant 55–70-åringer er grensen 73 år.
Forskjellen på nesten 20 år viser hvor relativt alder er. Grensen flyttes stadig oppover etter hvert som vi selv blir eldre.
Myter og fakta om eldre arbeidstakere
Kari Østerud peker på at negative assosiasjoner til ord som «gammel» og «aldring» fortsatt preger arbeidslivet. Mange har en forestilling om at eldre er mindre produktive og mindre omstillingsdyktige.
Dette er myter, understreker hun. Forskningen viser ingen generell nedgang i produktivitet med alderen, bortsett fra i fysisk krevende yrker. Svekkelser i arbeidsevne (syn, hørsel, tempo) kompenseres ofte av erfaring, bedre arbeidsmetoder og faglig dybde.
Likevel lever stereotypiene videre, særlig blant yngre ledere. Østerud mener både unge og eldre ledere har et forbedringspotensial når det gjelder kunnskap om aldring.
Behov for dialog om senkarrieren
Et viktig budskap fra podkasten er behovet for bedre planlegging av de siste 10–15 årene i arbeidslivet, det Østerud kaller senkarrieren.
På samme måte som vi har god onboarding for nye ansatte, bør arbeidsplassene investere i dialog og planlegging for seniorene. Leder og medarbeider bør sammen legge en plan: Hva skal til for at du kan fortsette lenger? Hvilke oppgaver og kompetanseutvikling trenger du? Hva kan lederen bidra med?
«Så lenge du er her, regner vi med deg.» Dette sitatet fra et tidligere forskningsprosjekt oppsummerer holdningen Østerud ønsker å se hos flere ledere.
Aldersdiskriminering; både usynlig og selvpåført
Undersøkelsen viser at mange eldre toner ned sin alder og fremhever sin ungdommelighet for å unngå å bli sett som «utgått på dato». Østerud mener aldersdiskriminering er sosialt akseptert på en måte andre diskrimineringsformer ikke er, og at også seniorer selv bidrar gjennom selvdiskriminering.
Hun advarer mot å trekke seg tidligere enn ønsket på grunn av usikkerhet om egen verdi. Samtidig understreker hun at eldre ikke fortrenger unge fra arbeidsmarkedet. Tvert imot: Jo flere som jobber, jo flere jobber skapes.
Aldersvennlig arbeidsplass = generasjonssamarbeid
En aldersvennlig arbeidsplass inkluderer seniorene i fremtidsplanene, gir dem utfordringer og kompetanseutvikling, og setter sammen team med både unge og eldre. Forskning viser at slike blandede grupper er mer kreative, produktive og innovative.
Hovedbudskapet til ledere og arbeidsplasser
Kari Østerud oppfordrer ledere til å ta en ærlig prat med seg selv: Baserer jeg beslutninger på fakta eller myter? Har jeg kunnskap nok om aldring? Og hun minner om at det ikke finnes noen løsning på bemanningsutfordringene fremover uten at flere står lenger i jobb.
For Naturviterne-medlemmer med lang utdanning og solid erfaring er budskapet klart: Erfaring er en ressurs som må verdsettes og utnyttes aktivt, også i omstillingsprosesser der det er viktig å unngå tidligere feil.
Hør hele episoden av NaturviterPodden for dypere innsikt i samtalen med Kari Østerud.
Artikkelen er basert på podkastepisoden med Kari Østerud, direktør i Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv. Les mer om senterets arbeid og undersøkelser på deres nettside (lenke).