Lytt til episoden:
Se og hør episoden:
Finn episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
Les episoden:
Hver fjerde fugl er borte – et varsko fra forskerne
Det er ikke bare en følelse av at det er blitt stillere i jordbrukslandskapet. Nye tall viser at om lag 25 prosent av fuglene som er knyttet til jordbrukets kulturlandskap i Norge har forsvunnet siden år 2000. I denne episoden av Naturviterpodden forklarer Christian Pedersen, forsker ved NIBIO, hva som skjer, hvorfor det skjer og hva som faktisk kan gjøres for å snu utviklingen.
25 år med overvåking gir tydelige svar
NIBIO har overvåket fugler i jordbrukslandskapet siden slutten av 1990-tallet gjennom overvåkingsprogrammet 3Q. Programmet følger utviklingen i arealbruk, landskapselementer og biologisk mangfold over hele landet.
— Vi har sett på hekkende fugler i jordbrukslandskapet siden år 2000, og utviklet en egen fugleindeks basert på 22 arter som er vanlige nok til å gi sikre tall, forklarer Pedersen.
År 2000 er satt som referanseår med indeksverdi 100. I 2023 var indeksen nede på rundt 75.
— Det betyr at hver fjerde fugl i jordbrukslandskapet er blitt borte siden overvåkingen startet.
Bak gjennomsnittstallet skjuler det seg enda mer dramatiske utviklingstrekk. Flere vanlige arter har gått tilbake med mellom 40 og 60 prosent.
Fugler er ikke en særinteresse
Pedersen er tydelig på at dette ikke bare handler om entusiasme for fugler:
— Fugler er en av våre viktigste indikatorer på miljøtilstand. De befinner seg høyt i næringskjeden og reagerer raskt når noe er i ubalanse.
Når fuglene forsvinner, er det ofte fordi noe allerede har gått galt lenger ned i systemet.
— Færre blomster gir færre insekter. Færre insekter gir færre fugler. Det vi ser hos fuglene, er et varsel om bredere endringer i økosystemene – som til slutt også påvirker oss mennesker.
Fugler bidrar med viktige økosystemtjenester: De regulerer insektbestander, sprer frø og er en del av naturens nedbrytningssystemer.
— Alle er egentlig interessert i fugl. De vet det bare ikke, sier Pedersen.
Fra samarbeid til konflikt i jordbrukslandskapet
Kulturlandskapsfuglene har historisk vært tett knyttet til jordbruket. Et åpent, variert landskap med beite, slått, kantsoner og småbiotoper ga gode levevilkår.
— Jordbruket er faktisk årsaken til at mange av disse artene finnes i Norge i dag, understreker Pedersen.
Problemet er at landskapet har endret seg kraftig, både gjennom intensivering og gjengroing.
— Noen arealer blir stadig mer intensivt drevet, med flere slåtter, tidligere høsting og økt drenering. Samtidig tas andre arealer ut av drift og gror igjen med kratt og skog.
For fugler som hekker direkte på jordene, som vipe, storspove og sanglerke, skaper dette en direkte konflikt med moderne matproduksjon.
— De får rett og slett ikke tid og rom til å gjennomføre hekkingen før maskinene kommer.
Noen lyspunkt
Ikke alle arter går tilbake. Stillitsen har hatt en markant økning, og også gråspurv, pilfink og stær er stabile eller svakt økende.
— Det kan henge sammen med fôring ved fuglebrett og økt interesse for hagefugler, men vi kan ikke forklare dette fullt ut ennå, sier Pedersen.
Samtidig peker han på at arter som gulspurv går kraftig tilbake, selv om de også besøker fuglebrett.
— Det forteller oss at det er forhold i landskapet som er avgjørende, ikke bare tilgangen på mat om vinteren.
Tiltak finnes, men må prioriteres
Pedersen er tydelig på at utviklingen ikke er uunngåelig.
— Det positive er at nedgangen har flatet noe ut de siste årene. Det gir oss et handlingsrom.
Tiltakene er godt kjent:
- bevare kantsoner, åkerholmer og småbiotoper
- skjøtte beite- og slåttemark
- redusere bruk av plantevernmidler
- hindre gjengroing
- tilpasse driftspraksis til fuglenes livssyklus
— Men dette krever økonomiske virkemidler og samarbeid. Bøndene kan ikke bære ansvaret alene.
Han peker på gode eksempler, som ordninger for å merke og beskytte vipereder og støtte til å la deler av jordet ligge urørt i hekkesesongen.
— Skal vi lykkes, må tiltakene fungere i praksis for dem som driver jorda.
Et ansvar vi ikke kan skyve fra oss
Mange av kulturlandskapsfuglene er trekkfugler, og noe av forklaringen på tilbakegangen ligger utenfor Norges grenser. Men ikke alt.
— Når også standfugler, som er her hele året, går kraftig tilbake, da må vi ta ansvar for det som skjer her hjemme.
For Pedersen er budskapet klart:
— Dette handler ikke bare om fugler. Det handler om livsgrunnlaget vårt og om hvorvidt vi faktisk følger opp de målene vi har satt for natur og bærekraft.