Podkast
Fra trivsel til ansvar: Dette er psykososialt arbeidsmiljø
Fra trivsel til ansvar: Dette er psykososialt arbeidsmiljø

Fra trivsel til ansvar: Dette er psykososialt arbeidsmiljø

Fra 1. januar 2026 ble kravene til psykososialt arbeidsmiljø tydeligere presisert i arbeidsmiljøloven. Endringen innebærer ikke nye plikter, men den gjør én ting klart: Arbeidsmiljø handler først og fremst om hvordan arbeidet er organisert.

Lytt til episoden:

Se og hør episoden:

 

Finn episoden i din podkast-spiller

Tips oss

Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris: 


I NaturviterPodden har vi samlet Arbeidstilsynet, Akademikerne og Naturviterne for å gå i dybden på hva dette betyr i praksis, for deg som arbeidstaker, leder eller tillitsvalgt.

Ikke trivselstiltak, men organisering av arbeidet

Seniorrådgiver og jurist, Kristin Johansen Cock og seniorrådgiver og fagspesialist, Karoline Grødal fra Arbeidstilsynet peker på en utbredt misforståelse:

Psykososialt arbeidsmiljø handler ikke først og fremst om trivselstiltak.

Det handler om:

  • hvordan arbeidet planlegges
  • hvordan det organiseres
  • hvordan det gjennomføres i praksis

Typiske risikofaktorer er velkjente:

  • høyt og vedvarende arbeidspress
  • uklare roller og forventninger
  • lav grad av selvbestemmelse
  • manglende støtte fra leder

Forskningen er tydelig: Disse forholdene påvirker ikke bare trivsel, men helse, sikkerhet og evnen til å gjøre en god jobb.

Et tydeligere krav til arbeidsgiver

Det nye regelverket presiserer hvordan virksomheter skal jobbe:

  • Kartlegge risiko
  • Vurdere belastning over tid
  • Sette inn tiltak – først og fremst på organisatorisk nivå
  • Følge opp og justere

Dette betyr i praksis at virksomheter må stille seg noen grunnleggende spørsmål:

  • Er arbeidsmengden forsvarlig over tid?
  • Er oppgaver og ansvar tydelig fordelt?
  • Har ansatte den støtten de trenger?
  • Er det rom for påvirkning og medvirkning?

Når vi bommer: Fokus på individ i stedet for system

Arbeidstilsynet advarer særlig mot én ting:

Å gjøre dette til et individuelt ansvar.

Et klassisk eksempel er når ansatte opplever høyt stress, og blir sendt på kurs i stressmestring.

Hvis ikke arbeidsmengden eller organiseringen endres, er problemet fortsatt det samme.

Da behandler man symptomer, ikke årsaker.

"Hodet er den viktigste innsatsfaktoren"

Når samtalen flyttes inn i studio, setter Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, ord på hvorfor dette er så kritisk, særlig for naturvitere og andre kunnskapsarbeidere:

— Den viktigste innsatsfaktoren vi har på jobb, det er hodet.

Det høres enkelt ut, men rommer noe grunnleggende:

I kunnskapsyrker er ikke kroppen det viktigste verktøyet, det er konsentrasjon, vurderingsevne, faglig trygghet og mental kapasitet.

Da må også arbeidsmiljøet rundt være rigget for nettopp det.

Randeberg peker på at vi historisk har vært flinkere til å håndtere det fysiske arbeidsmiljøet enn det psykososiale. Vi har rutiner for verneutstyr, maskiner og kjemikalier.

Men vi har i mindre grad hatt samme systematiske tilnærming til:

  • arbeidspress
  • prioriteringer
  • rolleavklaringer
  • emosjonelle belastninger

Det er dette lovendringen forsøker å rette opp.

Ledelse er ikke bare fag, det er ansvar for mennesker

Et av de mest interessante poengene fra Randeberg handler om ledelse.

Mange ledere i kunnskapsorganisasjoner er rekruttert på grunn av høy fagkompetanse. Men de har ikke nødvendigvis fått opplæring i å lede mennesker.

Det skaper et gap:

  • høye krav til leveranser
  • lite struktur for hvordan arbeidet faktisk skal gjennomføres

Konsekvensene ser vi tydelig:

  • økt sykefravær
  • ansatte som ikke klarer å stå i jobben
  • opplevelse av utilstrekkelighet

Tall fra Akademikerne viser at en stor andel av sykefravær knyttes til psykososiale forhold, og mange peker på ledelse som en sentral årsak.

Dette er ikke et individuelt problem.
Det er et organisatorisk ansvar.

Tillitsvalgte: Arbeidslivets viktigste bindeledd

Randeberg er også tydelig på én ting:

Dette løses ikke av ledelsen alene.

Den norske modellen, med tett samarbeid mellom ledelse og ansatte, er avgjørende.

Tillitsvalgte spiller en nøkkelrolle:

  • de fanger opp signaler tidlig
  • de skaper dialog
  • de bidrar til å finne løsninger før problemer vokser seg store

Men det forutsetter noe viktig:
At de har kompetanse, språk og støtte til å gjøre jobben.

Naturviternes rolle: Støtte, kompetanse og retning

Camilla Fosse, rådgiver i Naturviterne, møter disse problemstillingene hver dag.

Hun peker på typiske utfordringer:

  • høyt arbeidspress
  • uklare forventninger
  • økende sykefravær

Naturviterne bidrar med:

  • rådgivning til medlemmer
  • støtte til tillitsvalgte
  • kurs og kompetanseheving

Men det viktigste rådet hennes er enkelt:

Si ifra – tidlig

Ikke vent til problemet har blitt stort.
Still spørsmålet: Er dette bare meg, eller er det et mønster?

Det viktigste ordet: Dialog

Hvis Randeberg skal trekke frem én ting, er det dette:

Dialog

Ikke som et slagord, men som en praksis.

  • Snakk om hvordan arbeidet faktisk oppleves
  • Involver ansatte i løsninger
  • Bruk tillitsvalgte aktivt
  • Gjør arbeidsmiljø til en del av det daglige arbeidet

Det finnes ingen standardoppskrift.

Men det finnes ett felles utgangspunkt:
Arbeidsmiljø må tas på alvor – før det går galt.

Et nytt blikk på arbeidsmiljø

Det kanskje viktigste skiftet er dette:

Psykososialt arbeidsmiljø er ikke et tillegg til arbeidet.
Det er en del av arbeidet.

Når det fungerer:

  • presterer vi bedre
  • holder oss friske
  • blir værende i jobb

Når det ikke fungerer:

  • øker sykefraværet
  • konflikter oppstår
  • mennesker faller ut av arbeidslivet

Derfor handler dette ikke bare om trivsel.

Det handler om bærekraft – i arbeidslivet.


Nyttige lenker:

Har du spørsmål om hvordan presiseringen påvirker din arbeidsplass?