Podkast
Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt hjelper oss med å forstå hva El Niño egentlig er
Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt hjelper oss med å forstå hva El Niño egentlig er

El Niño: Naturfenomenet som kan forandre verden

Hva skjer når et naturlig klimafenomen møter en verden som allerede er varmere enn før? I denne episoden av NaturviterPodden møter vi klimaforsker Rasmus E. Benestad ved Meteorologisk institutt for å forstå hva El Niño egentlig er, og hvorfor forskere nå følger utviklingen i Stillehavet med stor uro.

Lytt til episoden her:

Se og hør episoden her

 

 

Finn episoden i din podkast-spiller

Tips oss

Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris: 


El Niño: Naturfenomenet som kan forandre verden

Havtemperaturene i Stillehavet stiger raskt. Nå varsler klimamodeller at verden kan være på vei inn i en kraftig El Niño, kanskje den sterkeste som er registrert.

Konsekvensene kan bli mer ekstremvær, kraftigere hetebølger, tørke, flom og store utfordringer for både matforsyning og verdensøkonomi.

I denne episode av NaturviterPodden forklarer klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt hva som egentlig skjer når hav og atmosfære begynner å «danse» annerledes enn normalt:

– En dans mellom hav og atmosfære

El Niño er et naturlig klimafenomen som oppstår når havtemperaturene utenfor Peru og Ecuador blir varmere enn normalt. Fenomenet påvirker værmønstre over store deler av kloden.

— Det dreier seg om en dans mellom hav og atmosfære, forklarer Benestad i podkasten.

Normalt blåser passatvindene langs ekvator fra øst mot vest og dytter varmt overflatevann mot Asia og Australia. Men under El Niño svekkes vindene, og det varme vannet «skvulper tilbake» østover i Stillehavet.

Det setter i gang store endringer i både havstrømmer, nedbør og atmosfæresirkulasjon.

Fenomenet fikk navnet sitt av peruanske fiskere som oppdaget at fisket sviktet rundt juletider når havet ble uvanlig varmt.

— De var katolske og trodde dette hadde noe med Jesusbarnet å gjøre. Derfor kalte de det El Niño, sier Benestad.

Kan bli en «super-El Niño»

Det er særlig prognosene fra det europeiske værsenteret som nå vekker oppmerksomhet blant klimaforskere.

— Prognosene gir et veldig tydelig signal om at dette kan bli en svært kraftig El Niño, sier Benestad.

Hvis temperaturavvikene i deler av Stillehavet blir store nok, omtales fenomenet som en «super-El Niño».

— Nå tyder prognosene på at vi kanskje kan komme opp mot tre eller fire grader over normalen i enkelte områder. Hvis det skjer, blir det kraftigere enn det vi har opplevd i moderne tid, sier han.

Mer ekstremvær i en varmere verden

Det som gjør forskerne ekstra bekymret nå, er at El Niño utvikler seg i en verden som allerede er betydelig varmere enn tidligere.

— Selv om El Niño er et naturlig fenomen, så kan de naturlige svingningene bli påvirket av klimaendringene, sier Benestad.

Han peker på at den globale middeltemperaturen ofte skyter fart under kraftige El Niño-perioder.

— Vi forventer at 2027 kan bli et nytt rekordår globalt når det gjelder temperatur, sier han.

Samtidig blir nedbøren mer intens.

Benestad har forsket mye på hvordan vannets kretsløp endrer seg i et varmere klima. Forskningen viser at det både faller mer nedbør totalt – og at regnet blir mer konsentrert.

— Områdene som får nedbør ser ut til å krympe, samtidig som det faller mer vann der det først regner. Det blir en slags trakteeffekt, forklarer han.

Resultatet kan bli kraftigere flommer og mer ekstremnedbør.

— Det er vannet som ødelegger mest. Mer enn vinden, sier Benestad.

Norge påvirkes indirekte

Selv om Norge ligger langt unna Stillehavet, mener Benestad at vi ikke kan føle oss skjermet.

— Vi blir nok mer påvirket indirekte enn direkte værmessig, sier han.

Han peker blant annet på:

  • matsikkerhet
  • energipriser
  • handel
  • globale forsyningskjeder
  • klimaflyktninger

som områder der Norge vil merke konsekvensene.

— Hvis det blir for tørt enkelte steder i verden, vil folk bli desperate og begynne å flytte på seg, sier han.

– Dette er egentlig en menneskekrise

For Benestad handler klimautfordringene til syvende og sist ikke først og fremst om planeten – men om menneskene som lever på den.

— Planeten klarer seg egentlig ganske greit. Det er vi mennesker som får utfordringene, sier han.

Han mener moderne samfunn er bygget rundt en forutsetning om stabile klimaforhold.

— Vi har bygget moderne samfunn som er avhengige av et stabilt klima som vi ikke lenger kan ta for gitt, sier Benestad.

Likevel ønsker han ikke at folk skal miste håpet.

— Vi vet egentlig hva som skal til. Det viktigste er å spre gode ideer og samarbeide bedre. Ideer smitter, ikke bare sykdommer, sier han.

Hør episoden av NaturviterPodden

I episoden snakker Torbjørn Hundere og Rasmus E. Benestad blant annet om:

  • hva El Niño egentlig er
  • hvorfor forskerne er ekstra bekymret nå
  • hvordan klimaendringene påvirker fenomenet
  • ekstremvær, flom og tørke
  • hvorfor Norge påvirkes indirekte
  • håp, samarbeid og fremtidens klimautfordringer

Denne artikkeklen bygger på episoden i NaturviterPodden med Rasmus E. Benestad