Se episoden på You Tube
Lytt til episoden som podkast
Finn episoden i din podkast-spiller
Tips oss
Naturviterpodden ledes av Torbjørn Hundere. Send oss gjerne tips, ros og ris:
1100 naturtiltak, søknadssummen var tre ganger høyere enn tilskuddspotten
- 55,2 millioner kroner fordelt.
- Over 1100 tiltak gjennomført.
- Søknader for 150 millioner sendt inn.
Sånn ser regnskapet ut for naturtilskuddene i 2025, og det viser både et stort engasjement og et stort gap mellom behov og midler.
I en ny episode av Naturviterpodden møter vi Else Marte Vold, biolog og seniorrådgiver i Miljødirektoratet, som jobber med seksjon for trua arter og naturtyper. Hun kjenner ordningen Tilskudd til tiltak for å ivareta natur bedre enn de fleste, og forklarer hva pengene faktisk går til, hvem som gjør jobben, og hvorfor frivillighet er selve bærebjelken.
Et av de viktigste virkemidlene vi har
Miljødirektoratets ordning ble etablert i 2011, kort tid etter at naturmangfoldloven kom med nye virkemidler for arter og naturtyper i 2009. Siden er den utvidet til å dekke stadig flere målområder. Ordningen retter seg spesielt mot:
- prioriterte arter
- utvalgte naturtyper
- trua natur som omfattes av nasjonale tiltaksplaner (bl.a. den aller mest trua naturen, pollinatorer og fremmede arter)
– Utenfor verneområdene er dette blant de aller viktigste virkemidlene vi har for å ta vare på truet natur i Norge, sier Else Marte Vold.
Engasjementet øker for hvert år, men det samme gjør etterspørselen. I 2025 var det søkt om nesten tre ganger så mye som det fantes midler til.
– Søknadene er gjennomgående svært gode, så det blir harde prioriteringer. Det er ofte små marginer som avgjør, forteller hun.
Tre eksempler: Tiltak som faktisk virker
Else Marte Vold trekker fram tre tiltak som viser hvordan kunnskapsbasert naturforvaltning fungerer i praksis.
1. Kystlynghei: Sviing og beiting
Kystlynghei er en av Norges mest truede naturtyper. I 2025 kom det rundt 150 søknader på denne naturtypen alene.
Kontrollert sviing og beiting er gamle metoder, og de fungerer fortsatt.
– Brenning fornyer lyngen og gir myke, gode planter for beitedyr. Dette holder landskapet åpent og skaper gode leveområder for arter som hubro og en rekke insekter, forklarer Vold.
Tiltakene gjennomføres oftest av grunneiere og bønder som fortsatt driver aktiv beiting i kystlandskapet.
2. Hubro: Sittepinner som redder liv
Hubroen er sterkt truet. En av de største truslene er kontakt med høyspentledninger.
Løsningen er enkel og effektiv:
– Man kan montere sittepinner på mastene. Da velger oftere hubroen den tryggere plassen og unngår å komme borti ledningene, sier Vold.
3. Åpen grunnlendt kalkmark: Sårbar og artsrik
Dette er en naturtype som få kjenner til, men som er full av blomster, varmeelskende arter og insekter. Den finnes ofte nær kysten i lavlandet, og ligger dermed i pressområder.
– Den er sårbar for slitasje og for fremmede hageplanter som sprer seg. Mange tiltak handler om å hensynsfull ferdsel eller fjerne fremmede arter, sier Vold.
Det er et prioriteringsområde hvor Miljødirektoratet ønsker flere gode søknader.
Frivilligheten bærer mye av innsatsen
At over 1100 tiltak ble gjennomført i 2025, skyldes ikke bare pengestøtten, men dugnadsånden.
– Vi hadde aldri klart oss uten privatpersoner, grunneiere og frivillige organisasjoner, understreker Vold.
Tilskuddene dekker ikke full lønn, og ordningen er ikke rigget for å finansiere fulltidsarbeid. Derfor er egeninnsats helt nødvendig.
– Det ligger enorm arbeidskapasitet og lokal kunnskap hos folk. Mange kjenner slåttemarka eller kalkmarka på sin egen eiendom og vet hvordan den skal stelles. Den forankringen er gull verdt, sier hun.
Nytt kart viser alle naturtiltak siden 2019
I høst lanserte Miljødirektoratet et helt nytt digitalt kart som viser alle søknader, både innvilgede og avslag, fra 2019 og fram til i dag.
- Store prikker = tiltak som fikk støtte
- Små prikker = tiltak som ikke har fått utbetalt støtte
– Vi håper kartet blir et verktøy for kommuner i arealplanlegging, og at det inspirerer flere til å søke, sier Vold.
Kartet er åpent for alle på Miljødirektoratets nettsider.
Ja – ordningen virker
En ekstern evaluering av tilskuddsordningen konkluderer tydelig:
- Den bidrar til å ta vare på truet natur
- Den utløser betydelig egeninnsats
- Den har høy miljøeffekt i forhold til kostnadene
Vold bekrefter erfaringen:
– Det er ingen tvil om at ordningen virker. Den gjør en forskjell i naturen. Og den gjør det mulig for oss å sette i gang tiltak som ellers aldri ville blitt gjennomført, sier hun.
Håp i en travel tid
Til tross for store behov og stramme rammer, er Vold optimist:
– Det som gir meg mest håp, er at omfanget øker. Flere får øynene opp for at vi må gjøre noe nå. Og det er utrolig stas å legge til rette for innsatsen som gjøres av privatpersoner, organisasjoner og grunneiere, sier hun.
Vil du søke Naturtiltak i 2026?
Alle kan søke: privatpersoner, lag og foreninger, grunneiere, bedrifter og kommuner.
(I tillegg finnes egne kommunale ordninger som Natursats.)
Søknadsfrist: 15. januar 2026
Søknadsskjema: Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter (ESS)
– Gå inn på kartet først. Kanskje det inspirerer deg til å starte et tiltak der du bor, sier Vold. Og legger til at eventuelle nye søkere bør ta kontakt med statsforvalteren for en prat om tiltak og søknadsprosess.