Se video av debatten: Bør staten styre mer av naturpolitikken?
Innsikt fra debatten
Naturviterne og Juristforbundet inviterte politikere, juridiske eksperter og forskere for å diskutere om staten bør styre mer av naturpolitikken? Anledningen var Arendalsuka, og panelet inkluderte Jon Rikard Kleven (ordfører i Vinje, Sp), Tine Larsen (advokat i Dæhlin Sand Advokatfirma), Sverre Bromander (president i Juristforbundet), Vigdis Vandvik (professor i samfunnsøkologi ved Universitetet i Bergen) og Morten Wedege (forbundsleder i Naturviterne). Debatten ble ledet av Vegard Valestrand fra Juristforbundet.
Debatten fremhevet viktigheten av samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter for å sikre en bærekraftig fremtid for Norges natur. Panelet var enige om at staten må gå foran med et godt eksempel og gi kommunene den nødvendige støtten for å oppnå bærekraftig arealforvaltning. Det ble også understreket at bedre kunnskapsgrunnlag og tydeligere rammeverk er essensielt for å håndtere utfordringene knyttet til naturforvaltning.
Fem hovedpunkter fra debatten
I et forsøk på å samle trådene fra debatten kan det oppsummeres slik:
Samarbeid og koordinering:
Det er behov for bedre samarbeid og koordinering mellom statlige og lokale myndigheter for å sikre at miljømålene nås effektivt.
Staten må gå foran:
Staten må ta ledelsen og sette et godt eksempel når det gjelder naturforvaltning. Dette inkluderer å gi klare retningslinjer og rammer som kommunene kan følge.
Støtte til kommunene i arealforvaltningen:
Kommunene trenger mer støtte i form av ressurser og kompetanse for å kunne håndheve miljølovgivningen på en effektiv måte.
Bedre kunnskapsgrunnlag:
Det er nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta informerte beslutninger om arealbruk. Dette inkluderer grundige kartlegginger og naturrapporter.
Helhetlig tilnærming:
Naturhensyn må integreres i all politikk og planlegging for å sikre en bærekraftig utvikling.
Naturens tilstand i Norge
Innledningsvis ga professor Vigdis Vandvik en grundig statusoppdatering om naturens tilstand i Norge. Hun fremhevet at selv om Norge er kjent for sin vakre og varierte natur, er en stor del av artsmangfoldet truet. Artsdatabanken har vurdert 23 000 arter, hvorav nesten 5 000 er truet av utryddelse, noe som utgjør rundt 21%. Dette er en betydelig andel, selv om det globale snittet er rundt 25%.
Vandvik understreket at de største truslene mot artene kommer fra arealendringer, som utbygging i strandsonen og nedbygging av naturområder. Hun påpekte også at klimaendringer, forurensning, fremmede arter og overhøsting bidrar til nedgangen i artsmangfoldet.
Kommunenes rolle og utfordringer
Jon Rikard Kleven, ordfører i Vinje, belyste de komplekse målkonfliktene som kommunene står overfor. Han nevnte at kommunene må balansere mellom behovet for lokal utvikling og nasjonale miljøkrav. Kleven fremhevet at det er vanskelig å oppnå energimål uten å påvirke naturområder negativt. Han kritiserte også statens manglende koordinering mellom ulike departementer, noe som fører til motstridende målsettinger for kommunene.
Kleven tok også opp regjeringens håndtering av villreinområdene, hvor han mente at regjeringen ikke er tøff nok mot Den Norske Turistforening (DNT) når det gjelder å beskytte villreinens habitat. Han argumenterte for at DNTs aktiviteter kan være skadelige for villreinen, og at regjeringen bør gjøre mer for å regulere disse aktivitetene for å sikre villreinens overlevelse.
Naturviterne sin stemme i arealforvaltningen
Morten Wedege fra Naturviterne tok opp tråden etter Klevens kritikk og anerkjente at mange kommuner gjør en god jobb med å balansere lokale og nasjonale interesser. Han påpekte imidlertid at kommunene ofte møter utfordringer på grunn av manglende kapasitet og ressurser. Wedege understreket at dispensasjoner fra regelverket ikke er et uttrykk for reelt lokaldemokrati, da disse avgjørelsene ofte tas uten bred medvirkning. Han bemerket at planprosesser involverer mye demokrati og medvirkning, men at behandling av enkeltdispensasjoner ofte er en lukket prosess hvor naturverninteresser kan bli oversett.
Wedege støttet også Klevens syn på behovet for klarere retningslinjer og mer støtte fra staten. Han bemerket at Naturviterne sine medlemmer rapporterer at de stadig er på hælene på grunn av mangel på ressurser, og at det er behov for en endring i måten arealforvaltning håndteres på for å sikre bærekraftig utvikling.
Behov for bedre regelverk og kompetanse
Tine Larsen, advokat i Dæhlin Sand Advokatfirma, diskuterte naturens rettsvern og utfordringer knyttet til saksbehandlingen i kommunene. Hun påpekte at mange kommuner mangler nødvendig kompetanse og ressurser for å håndheve regelverket effektivt. Larsen foreslo også at det bør etableres klare retningslinjer og rammeverk for arealbruk, inkludert prinsippet om arealnøytralitet, som innebærer at nye utbygginger må kompenseres med restaurering av eksisterende arealer.
Juristforbundets perspektiv
Sverre Bromander, president i Juristforbundet, argumenterte for at lovgivningen må styrkes og etterleves bedre. Han påpekte at Stortinget har et ansvar for å gi lover som ikke bare vedtas, men også følges opp og evalueres. Bromander fremhevet behovet for en mer helhetlig tilnærming til naturforvaltning, hvor naturhensyn innlemmes i all politikk og planlegging.