Magasin
Naturviterne-medlemmet: Åse Ingvill Berge, Fiskeridirektoratet

Naturviterne-medlemmet: Verner om fiskeriressursene

Åse Berge ville egentlig bli veterinær, men fikk astma i tenårene. Da ble det hovedfag i fiskefysiologi i stedet. En kampsak for Berge er at vi må ta i bruk ny teknologi for å kunne føre bedre tilsyn med fiskeriressursene.

Naturviterne-medlemmet:

Navn: Åse Ingvill Berge
Yrke: Seniorrådgiver i Fiskeridirektorat
Utdanning: Hovedfag i fiskefysiologi, Universitet i Bergen (1992)
Bosted: Bergen


Naturviterne-medlemmet: Åse Ingvill Berge, Fiskeridirektoratet

Åse Berge har akkurat fått tilbake pusten. Det er ikke mange timene siden hun kom i mål etter å ha deltatt på Stoltzekleiven Opp, et legendarisk løp i Bergen. Hun har kjempet seg opp 800 trappetrinn og over 300 høydemeter.

— Dette var helt på kanten. Det har vært så dårlig vær i sommer at det har ikke blitt så mange fjellturer og jeg er dårlig trent. Det var bedriftsidrettslaget som til slutt klarte å lokke meg med, egentlig har jeg mest gledet meg til å bli ferdig, sier Berge og ler.

Da hun først kom opp, var det i alle fall ikke noe å si på utsikten over Bergen. Nå er hun tilbake på kontoret sitt i Fiskeridirektoratet for å ta en prat. Bedriftsidrettslaget heter ellers Fisken, og fisk er noe Berge kan mye om.

— Jeg jobber med fiskerikontroll og ble ansatt i 2006 for å organisere opplæring for Fiskeridirektoratets inspektører. Jeg jobber fremdeles med kompetanse og opplæring, men er også litt potet, det er kanskje typisk for biologer.

Bekjempelse av fiskerikriminalitet

Den første jobben etter at hun var ferdig med hovedfag var å utvikle og arrangere etter- og videreutdanningskurs i akvakultur for Universitet i Bergen. Hun jobbet også litt i ulike forskningsprosjekter, men det var til Fiskeridirektoratet hun ønsket seg. Der har hun vært i over 17 år nå.

Når en jobber med å føre tilsyn med fiskerinæringen både til havs og når fisken blir landet –ofte langt utenfor hennes og kollegaenes rekkevidde - blir en ikke arbeidsledig.

— Næringen ligger et hestehode foran oss i utviklingen. Vi forsøker å komme etter og jobbe smartere. Det er mange havner og mange båter, og helt umulig å få kontrollert alt dette med tilstedeværelse. Dessverre er det også blitt færre inspektører til å gjennomføre fysiske kontroller.

Hva og hvem som blir kontrollert er ikke helt tilfeldig, og gjelder både internasjonale og nasjonale fartøy. Utfordringen er at det kan være vanskelig å dokumentere avvik godt nok, selv ved sterk mistanke.

Jobber for bærekraftsmålene

— Vi forsøker å jobbe i tråd med bærekraftmålene. For å klare dette må ny teknologi tas i bruk og systemene digitaliseres og automatiseres, sier Berge.

Et eksempel er å ta i bruk ny teknologi for å utvikle bedre fiskeredskap slik at fiskerne kan unngå uønsket fangst. Et annet eksempel er å få til gode system for elektronisk rapportering, slik at resultatene fra veiing av fisk sendes direkte til Berge og kollegaene.

— Ved å utnytte teknologi blir det også enklere for næringen å følge reglene, det er bra for dem, for oss som kontrollerer, for miljøet, og for oss alle.

Liker å gjøre ting hun ikke kan

Berge synes det hun jobber med er meningsfylt.

— Jeg motiveres av at jeg jobber med forvaltning av viktige ressurser, det er en viktig sak for hele samfunnet. Om vi forvalter dem riktig, kan vi ha dem i lang tid.

Hun liker å samarbeide med andre. Det kommer det gjerne mange gode ideer ut av, og en gjør hverandre gode. Så er det noe annet som engasjerer.

— Jeg er veldig glad i å gjøre ting jeg ikke kan. Jeg kan også bli litt motivert av å få nei – da legger jeg hjernen i bløt og tenker at det må da finnes en løsning på dette. Spesielt fint er det om en klarer å bane nye veier, og få til noe helt nytt.

Dette gjelder både jobb og privat. Som at hun pusset opp leiligheten sin nesten helt selv uten å egentlig kunne det.

Oppvokst på gård

Berge er oppvokst på gård i Stryn. Det er et av de områdene i Norge der naturen virkelig byr på sin prakt, innerst inne i en fjordarm med Jostedalsbreen nasjonalpark like ved.

— Vi hadde kuer, hest og gris, sau og lam og høner, helt perfekt for meg som er så glad i dyr.  Det var ikke så mange på min egen alder i nærheten, men samtidig ga det en enorm frihet å bo så tett på naturen.

I store deler av oppveksten var bygda Stryn preget av kraftverkstrid.

— Jeg vokste opp i en tid der det var press på kraftutbygging, det var et stort spørsmål og en debatt som gikk over 20 år som involverte hele bygda. Familien og omgangskretsen var blant de som var imot. Det endte heldigvis med at det ble opprettet en nasjonalpark.

Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991, og kraftverkstriden Berge viser til er kjent som Breheimenutbyggingen.

Dyr er dyr

Berge skrev hovedfagsoppgave om smoltifisering av laks; det vil si den metamorfosen fisken gjennomgår fra å kunne tåle ferskvann til å tåle saltvann.

— Hvorfor ble det fisk?

— Fisk er langt vekk fra Stryn det. Jeg ville egentlig bli veterinær, og tenkte også på å studere husdyrfag på Ås. Men så fikk jeg astma i tenårene, og det var spesielt husdyr jeg reagerte på, sier Berge. Hun blir alvorlig før hun legger til med latter:

— Dyr er dyr, det er vel ikke så nøye hvilke, om de er akvatiske eller terrestriske.

Heldigvis tåler hun både katt og hund ganske greit. Det er ikke mulig å si noe om Berge uten å også nevne hunden Nikki av rasen Shetland Sheepdog. Han er verdens beste å dra på fjelltur sammen med, både i Bergensområdet og i Stryn, der hun har et sommerhus.

— Hva skulle du ønske du hadde mer tid til å gjøre?

— Mer tid til familien, og til å drive med praktiske ting som snekring og hagearbeid. Så er jeg opptatt av samfunnet, liker å følge med på det som skjer, og diskutere samfunnsutfordringer med kolleger.

Å tørre å si ting som de er

Berge er tillitsvalgt, og har fungert som hovedverneombud et år fordi hun er vara. Innimellom betyr det at en må stå på krava og tørre å ta vanskelige diskusjoner. Da hjelper det å komme fra Stryn tror hun, der det er vanlig å si ting rett ut som det er uten å legge noe imellom.

— Det er veldig viktig å kunne stå opp for andre, jobbe for at folk skal det bra på jobb og et godt arbeidsmiljø. En kan ikke være feig om en er tillitsvalgt nei. Det blir feil arena.

Miljø er nummer 1

Vi avslutter praten med en skikkelig dypvannsfisk; samfunnsproblemer. Berge er litt bekymret, og ønsker seg et samfunn med mer solidaritet.

— Det er mye populisme og krefter på høyresiden som vinner fram for tiden. USA under Trump viste hvor skjørt demokratiet er. Her i Norge så vi en spesielt laber oppslutning på kommunevalget, det skremmer meg.

— Hva tenker du blir de viktigste prioriteringene framover?

— Miljø er nummer 1.

— Trenger vi bedre lovverk?

— Først trenger vi mer respekt for de lovene vi allerede har. Nå er det en ny diskusjon om vannkraftverk i Breheimen på gang. Det bekymrer meg fordi det er et forferdelig press på naturen.

Med økende befolkning, klimaendringer og tap av naturmangfold tror hun spesielt på én løsning: Vi må bruke mindre og ta vare på det vi har.  

Naturviterne-medlemmet: Åse Ingvill Berge, Fiskeridirektoratet

 

Tett på Åse

Hva gjør deg glad?

— Musikk, dans, familie. Og så blir jeg glad når jeg går på jobb

Hva gjør deg sint?

— Feighet hos meg selv og andre, men det må sies at jeg sjelden blir sint, heller irritert.

Drømmeferie?

— Dra på ekspedisjon til et fjernt sted, som den gangen jeg dro til Kilimanjaro. Det var kanskje ikke så klimavennlig, men en stor opplevelse.

Hva liker du å lese?

— Skjønnlitteratur som er godt skrevet, faglitteratur om natur og miljø

Hva gjør du når du virkelig skal koble av?

— Ligger på sofaen og ser på TV– eventuelt gå en lang fjelltur og ta en øl når jeg kommer ned.

Hva er du mest stolt av her i livet?

— De gangene jeg har våget å stå opp for andre som er blitt mobbet og urettferdig behandlet.

Tør du å avsløre din dårligste egenskap?

— Prokrastinering. Jeg snakker ofte før jeg tenker, og kan ha det med å skyte fra hofta.

Og din beste egenskap?

— Respekt for folk som tenker annerledes. Så er jeg løsningsorientert til tross for at jeg kan syte og klage. Uredd og ivrig – kanskje litt overivrig.