Moderne landbruk er avhengig av store mengder kunstgjødsel, sprøytemidler og antibiotika, som vi helst ønsker å redusere, eller bli helt kvitt.
FNs klimapanel (IPCC) og FNs naturpanel (IPBES) slår også fast at verden står ovenfor en klimakrise og en naturkrise. Tørke, flom og ekstremvær som følge av klimaendringer truer verdens matvaresikkerhet. Samtidig legger behovet for å mette en økende befolkning beslag på stadig større landområder i verden.
Genredigeringsverktøyet «CRISPR-CAS9» kan revolusjonerer måten vi utfører plante- og dyreavl på. Ved riktig bruk av verktøyet kan vi for eksempel lage planter som er bedre tilpasset et klima i endring, og redusere bruk av sprøytemidler i matvareproduksjon.
I 2020 fikk forskerne bak teknologien Nobelprisen i kjemi for oppdagelsen, som blir omtalt som en helt ny type «gensaks».
Til forskjell fra tidligere genmodifiseringsteknikker (GMO), tillater genredigeringsteknologien oss å redigere DNA med mye større presisjon, og det til en lavere kostnad.
SE OPPTAK AV FROKOSTSEMINARET HER:
- Vi kan nå skrive om livets kode, forklarte molekylærbiolog Sigrid Bratlie, på et frokostseminar om genredigering og matsikkerhet, i regi av Naturviterne.
Bratlie sitter i genteknologiutvalget som skal se på ny lovgivning for genteknologi. Hun er opptatt av at Norge må henge med i utviklingen som skjer internasjonalt.
- Vi kan ikke lenger diskutere for eller imot genteknologi, som lenge har vært fokus i debatten, vi må diskutere hvilken bruk av den som kan bidra til en bærekraftig utvikling eller ikke, mener hun.
Bratlie er opptatt av teknologien allerede er tatt i bruk internasjonalt. Samtidig advarte hun mot at teknologien kan brukes til å forsterke negative sider ved dagens landbruk, knyttet til for eksempel dyrevelferd. Vi trenger derfor å få oppdatert regelverk så raskt som mulig.
Forsker Tage Thorstensen ved Norsk institutt for bioøkonomi, forsker i dag på blant annet på å gjøre salat og jordbær mer motstandsdyktig mot sykdom, ved hjelp av genredigering.
Han mener vi fremover må se på hvilke egenskaper vi ønsker og har behov for i hver enkelt plante. Som et eksempel nevner han muligheten for å øke vitaminmengden i utvalgte planter, som erstatning for matvarer som krever store ressurser og landområder.
Thorstensen ønsker seg mer oppmerksomhet rundt mulighetene og potensiale til teknologien.
– Dette er den mest effektive metoden vi har for å lage mer mat på mindre arealer, forklarte Thorstensen, som understreket at vi har få andre gode alternativer i møte med klimaendringer og økt behov for matproduksjon.
I EU er nå nye regler for genredigering av planter på høring. Både Bratlie og Thorstensen er bekymret for at Norge står i fare for å havne bakpå, sammenlignet med andre land, dersom vi ikke raskt klarer å få på plass et godt og oppdatert regelverk.
Genteknologiutvalget skal levere sin anbefaling i desember 2022. Endringer i EU-regelverket vil få stor betydning for norsk forskning på genteknologi, matvareeksport og forbrukermerking av matvarer. Norge er allerede tett knyttet til EUs regelverk gjennom EØS-avtalen.
- Genredigeringsteknologi kan bli svært viktig for utviklingen av bioøkonomien, mener forbundsleder Morten Wedege, som derfor har engasjert seg i tema den siste tiden.
Naturviterne ønsker en større satsning på bio- og sirkulærøkonomi, og da er det viktig å lytte til behovene og signalene fra forskningsfronten, både her hjemme og internasjonalt, kan han forklare.
Se hele opptaket av frokostseminaret med Bratlie og Thorstensen:
Opptak fra frokostseminar 2022.06.10. Samtale ledes av Morten Wedege, biolog og forbundsleder i Naturviterne.
Om foredragsholderne:
Sigrid Bratlie er utdannet molekylærbiolog og har jobbet for blant annet Bioteknologirådet.
Bratlie er prosjektleder i NCE Heidner BioCluster, strategisk rådgiver i Kreftforeningen og har skrevet boken Fremtidsmennesket - hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg sammen Hallvard Kvale.
Tage Thorstensen er forsker ved divisjon for bioteknologi og plantehelse, NIBIO. Thorstensen har jobbet hos Bioteknologirådet og er daglig leder i AgriBiotix AS som jobber for biologiske løsninger for bekjemping av antibiotikaresistens.
Ved spørsmål om Naturviternes politikk på området, ta kontakt med: