Her kan du se prisvinner-foredraget i sin helhet:
– Tusen, tusen takk. Jeg synes dette er utrolig stas, åpnet Sverdrup-Thygeson. Hun uttrykte ydmykhet og glede over prisen, som hun beskrev som en anerkjennelse for sitt arbeid med å fremme forståelse og kjærlighet for naturens mangfold, spesielt for de små, sjeldent omtalte skapningene som spiller avgjørende roller i økosystemene våre.
De tause artene trenger en stemme
Et gjennomgående tema i foredraget var Sverdrup-Thygesons engasjement for de usynlige og tause artene som utgjør det meste av klodens biomangfold. Hun trakk frem fascinerende eksempler fra sitt arbeid som forsker, inkludert historien om den lille soppen sprettmugg, som har verdens raskeste akselerasjon. Denne soppens mekanisme, som kan skyte sporene sine med en kraft som overgår en kule fra en revolver, ble et bilde på naturens fantastiske kompleksitet.
– De fleste arter har verken myk pels eller store, brune øyne som rører oss. Likevel er de helt avgjørende for livet på jorda. Vi må bli deres stemme, sa hun og påpekte hvordan slike arter er avhengige av menneskelig oppmerksomhet og handling.
Et ansvar for fremtidige generasjoner
Sverdrup-Thygeson utfordret publikum til å reflektere over hvordan menneskeheten har dominert kloden på bekostning av annet liv. Hun viste til at vekten av menneskeskapte objekter nå overstiger vekten av alt naturlig liv på jorden, og hun trakk linjer til hvordan vi systematisk har erstattet ville arter med husdyr og industrielle matproduksjon.
– Vi vet hva vi må gjøre for å skape endring. Naturavtalen gir oss en tydelig retning, men vi trenger politisk vilje og modige tiltak, understreket hun. Hun pekte på konkrete løsninger som å redusere ressursforbruk, verne mer natur, og innføre prinsipper for arealnøytralitet.
En oppfordring til å bruke stemmen sin
Foredraget var også en oppfordring til publikum om å engasjere seg i naturens sak, enten det var på arbeidsplassen, i lokalpolitikken, eller i hverdagslige samtaler. Sverdrup-Thygeson fremhevet hvordan hver og en av oss kan gjøre en forskjell, og oppmuntret spesielt naturvitere til å bruke sin kunnskap aktivt.
– Vi må våge å forenkle og formidle vår kunnskap på en tydelig måte, slik at politikere og beslutningstakere forstår den. Vi kan ikke bare stå på sidelinjen, sa hun.
En humle til ære for Anne
En humoristisk og hjertevarm avslutning på foredraget kom da mednominerte Kathrine Frey Frøslie overrakte Anne en spesialdesignet lue, inspirert av humlerumper. Frøslie, kjent for sitt arbeid med "Statistrikk" fremhevet hvordan arbeidet med å gjøre usynlige ting synlige var et fellestrekk blant alle de nominerte.
– Dette er så fint! En humlelue – lys jordhumle, ikke sant?, utbrøt Sverdrup-Thygeson, som strålte over gaven og applausen fra salen.
Alle kandidater til Naturviterprisen 2024: Anne Sverdrup-Thygeson (prisvinner) Kathrine Frey Frøslie og Anders Gunnar Helle.
Om Naturviterprisen
Tidligere vinnere av Naturviterprisen:
- 2023: Sigrid Bratlie, molekylærbiolog
- 2022: Christian Steel, biolog
- 2021: Pia Ve Dahlen, marinbiolog
Naturviterprisen er opprettet av Naturviterne og deles årlig ut til en naturviter som har utmerket seg som faglig dyktig, for bærekraftig utvikling, fremhevelse av naturvitenskapene og enestående formidling. Det er medlemmene i Naturviterne som nominerer kandidater, mens vinneren kåres av en egen jury.
Naturviterjuryen består av: Alvhild Hedstein, Arne Rørå, Rasmus Hansson og Selda Ekiz.
Juryens leder, Alvhild Hedstein og Naturviternes generalsekretær Merete Skaug sto for utdelingen an Naturviterprisen 2024 til Anne Sverdrup-Thygeson