Magasin
Sindre Lysfjord Sommerli er stipendiat ved NTNU og kartlegger vånd for Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD). // Foto: Henrik Pärn
Sindre Lysfjord Sommerli er stipendiat ved NTNU og kartlegger vånd for Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD). // Foto: Henrik Pärn

4. Stipendiaten: — Også regnværsdagene har sine lyspunkter

Sindre Lysfjord Sommerli befinner seg på Helgelandskysten der han kartlegger vånd for Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD) ved NTNU.

 

Lisbet er frilansjournalist utdannet fra journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo som skriver for blant annet Naturviterne. Lisbet Jære er frilansjournalist utdannet fra journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo og skriver for blant annet Naturviterne. Hun har skrevet mye om miljø og klima, spesielt om forskning. 

 

Kartlegger vånd ute i havgapet

Det er vanskelig å få tak i Sindre Lysfjord Sommerli. Dag ut og dag inn befinner han seg på noen små holmer på Helgelandskysten. Der gjør NTNU-stipendiaten sitt feltarbeid som er å kartlegge vånd, også kalt jord- og vannrotte. Det er femte året han jobber på dette prosjektet for Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD).

— Hvordan og hvorfor kartlegger en vånd?

— Vi driver med levende fangst, hvor vi merker vånden vi har fanget og tar vevsprøver. Vi ønsker å se hvordan bestanden utvikler seg over tid for å finne ut mer om spredning blant populasjoner og demografi.

Vånden har, slik som lemenet, bestandsstørrelser som varierer over tid i mer eller mindre faste sykluser. Det er mindre kunnskap om våndbestanden her i Norge, og syklusene virker for å være mindre regulære enn lemenet sine sykluser.

Sindre L. Sommerli stipendiat er naturviter som liker å jobbe ute

Målet med prosjektet er å kunne si noe om hva som kan være med på å drive fluktuerende populasjoner. Arten er en viktig næringskilde for mindre rovpattedyr, rovfugler, hauker og ugler, og dermed påvirker den hele næringskjeden.

Ute fra soloppgang til solnedgang – i vakker natur

Han er flere uker ute på feltarbeid i året, både på vår, sommer og høst. Nå er han straks ferdig med høstfeltarbeidet, som har vart i tre uker.

En typisk arbeidsdag er svært lang, den varer fra klokka åtte om morgenen til sju om kvelden. Selv om han liker å være på feltarbeidet, så tærer det på og entusiasmen daler noe ned mot slutten.

De bor på øya Autsbø på Helgelandskysten, en 20 minutters kjøring med båt fra fastlandet. Fangsten gjør Sommerli og de andre i prosjektet på 13 holmer i nærområdet.

— Hvordan har høstens feltarbeid vært?

Det har gått litt opp og ned, det har vært fine dager og det har vært slitsomme dager. I høst har det regnet mye, og det har vært surt og kaldt. En er lenge hjemmefra og savner hjem og familie.

Men akkurat det med regnværsdagene har også sine lyspunkter:

— Vi setter opp et stort telt og tar pause fra elementene. Det er overraskende trivelig.

— Hva er fordelen med feltarbeidet?

Jeg er glad i natur og glad i å være ute, det var nok hovedgrunnen til at jeg fikk jobben, sier han og legger til:

— Det er kjent for å være fantastisk fint her, og det må jeg si meg enig i, det er en utrolig flott utsikt. Så er lokalbefolkningen så trivelige her, vi hadde ikke fått det til å gå opp uten dem.

Sju søstre er en fjellformasjon på øya Alsten i Alstahaug kommune i Nordland. Fjellformasjonen er lett synlig på kysten av Helgeland og består av syv topper som skal forestille de syv søstre: Botnkrona, Grytfoten, Skjerdingen, Tvillingan, Kvasstinden og Stortinden.