Regjeringen vingeklipper Miljødirektoratet

Det har vært en klar forventning om at fusjonen mellom tidligere Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) til Miljødirektoratet skulle gi synergi- og effektiviseringsgevinster. Vi ser nå at natur, klima og forurensing vurderes sterkere i sammenheng, og kontakten oppover til departementet og nedover til fylkesmannen har blitt mer effektiv og samordnet.

Vi vet også at våre tillitsvalgte og ledelsen i direktoratet siden fusjonen har jobbet etter en bemanningsplan for å ta ut gevinsten, både gjennom organisering av virksomheten og å redusere antall ansatte over tid gjennom naturlig avgang. Dette arbeidet pågår fortsatt.

Og som det står i forslag til statsbudsjett (Prop .1 S) for Klima- og miljødepratementet (KLD) har Miljødirektoratet de siste årene fått økt ansvar for en rekke større oppgaver, men samtidig klart å holde nede utgifter til drift og antall ansatte. Regjeringen mener det viser at direktoratet har ei effektiv forvaltning.

Derfor slo det ned som en bombe at Regjeringen vil gjennomføre et «ekstraordinært innsparingskutt» på 30 mill. kr. Målet er å sette store deler av arbeidet med naturforvaltning og miljøinformasjon i lavgir, inklusive forvaltningen av den brysomme villaksen.

Naturviterne lurer på hva denne ekstraordinære grunnen er?

Naturviterne skjønner at Regjeringen har satt hele miljøforvaltningen under lupen. I revidert statsbudsjett i vår ble det nevnt i en setning at det skal gjennomføres en områdegjennomgang med mål om effektiv måloppnåelse og bedre ressursbruk.

Vi regner med at dette vil beskrive hva som er potensialet til forbedringer, hvilke prioriteringer som kan gjøres og konsekvenser dette vil få. Det blir et grunnlag for Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Arbeidet skal være ferdig i desember i år, og scenarier som drøftes er kutt på minst 10 % i administrasjon over hele fjøla. Dette vil bli dramatisk hvis ikke oppgaver og antall ansatte kan reduseres over tid, noe som vi kanskje nå kan frykte fremover. 

Sluttrapporten er ikke forventet ferdig før om to måneder. Er det grunn til å tro at det ligger politiske motiver bak forslaget om å kutte Miljødirektoratet med 30 – 50 ansatte allerede nå?

Paradoksalt beskriver statsbudsjettet en økt innsats på andre områder for Miljødirektoratet, inklusiv ambisjonene i den ferske Stortingsmelding 14 (2015–2016) «Natur for livet» - en handlingsplan for å ivareta biomangfoldet i Norge.

Naturviterne frykter at dette vil føre til varig svekkelse av det kompetente naturforvaltningsmiljøet i Trondheim i ei tid der vi er i starten på et grønt skifte. Dette er et ressursskifte hvor våre rike skog, jord og havressurser må utnyttes på annen måte enn i dag, uten å ramme økosystemene negativt.

Vi mener derfor at et sterkt Miljødirektoratet med dyktige fagfolk er god samfunnsøkonomi og en viktig forutsetning for å utvikle en bærekraftig bioøkonomi i Norge.