Dagfinn Svadberg Hatløy

Blogger om saker som opptar ham som forbundsleder i Naturviterne

Turkis er komplementærfarge til rødt og kan i additive fargesystem bli dannet av like mengder grønt og blått. I norsk blir vanligvis bare lyse nyanser kallet turkise, mens mørkere nyanser blir kallet blågrøne. (Wikipedia).

Den politisk hverdag og vår egen personlige vurdering av politikken som blir levert framover, får konkludere på innhold og fargeskala.

Venstre som nytt parti i en utvidet regjering, bør gi mulighet for mer grønn og bærekraftig politikk. Men som før, flertall for politikken ligger i Stortinget, ikke i regjeringen.

Ellers kan vi gratulere en kommune med to statsråder i regjeringen. Randaberg, forøvrig Norges minste landkommune i areal (24 km2), har Helseminister Bent Høie (Høyre) og den nye Forsknings- og høyere utdanningsministeren Iselin Nybø (Venstre).

Regjeringsplattformen på 84 sider inneholder konkret politikk, men og en solid dose vage formuleringer. Bloggformatet tillater bare å kommenter noe. Jeg velger arbeidsliv og to områder med nye statsråder og som er relevant for Naturviterne: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen og Forsknings- og høyere utdanningsministeren Iselin Nybø.

Jeg har forsøkt meg med trafikklysvurdering av noen relevante tema:

          STOPP  Uenig eller langt fra godt nok

          VENT    Gode intensjoner, men bør endres eller ha høyere ambisjoner

          KJØR    Riktige, viktige og gode ambisjoner

Arbeidsliv

  Regjeringen vil Vår merknad
         Videreføre fagforeningsfradraget på 2017-nivå Dagens sum på kr 3850 har vært uendret siden 2013, dvs en vesentlig realnedgang i verdien av fradraget. Naturviterne krever beløpet må økes vesentlig
         Sette mål om at minst 5 prosent av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller «hull i CVen» Positivt mål, men kan bli krevende å operasjonalisere og kombinere med mye omstilling, krav om mer effektivitet, og regjeringen sin faktiske politikk - årlige generelle budsjettkutt i statlig sektor («ABE-reformen»)
         Legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid  
         Beholde fast ansettelse som hovedregel i arbeidsmiljøloven  
         Arbeide for å redusere bruken av midlertidige stillinger i offentlig sektor  
         Øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven  

"Regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert» (side 8)."

Hva er dette? Anerkjenner – de fleste vil vel tenke på dette som et honnørord. Formuleringen uroer og imponerer ikke. Det er en uklar og underlig tilnærming. Ja, vi alle forsvarer retten til organisasjonsfrihet, men det er å forvente at regjeringen blir mer klar, tydelig og støttende til det organiserte arbeidsliv.

De fire hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne var til sammen i 2016 (49 %) faktisk færre enn de uorganiserte i norsk arbeidsliv (51 % av arbeidstakerne - Fafo).

Det må regjeringen ta mer på alvor, både i retorikk og politikk! Over halvparten av arbeidslivet er faktisk ikke representert i de involveringsarenaer vi har i arbeidslivet. Det kan undergrave det viktige trepartssamarbeidet og den norske modellen.

Miljø og bærekraft

Regjeringen skriver:

"Klimaendringer, spredning av miljøgifter og tap av naturmangfold er vår tids største miljøutfordringer. Disse utfordringene må løses gjennom tiltak lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Naturen har gitt grunnlag for norsk velstand og vekst, men bruken av naturressursene må være bærekraftig. Naturmangfoldet og livsgrunnlaget må sikres for kommende generasjoner, slik at vi overlater naturen og miljøet til våre barn i minst like god stand som vi overtok det fra våre forfedre."

  Regjeringen vil Vår merknad
           Lite om lokal og nasjonal råderett over naturressursene og regjeringen har forslag som kan svekke dette. F.eks ved strukturendringer fiskekvoter og fartøy, og eiendomslovgivningen i landbruket
         Videreføre 30 prosent miljøvekting ved offentlige innkjøp der det er relevant, eller benytte konkrete miljø- og utslippskrav der det er bedre egnet Høyere enn 30 prosent bør vurderes
        

Ha tett dialog med næringslivet for å skape lønnsomme, grønne arbeidsplasser på grunnlag av deres veikart til lavutslippssamfunnet, og med utgangspunkt i prinsippene for grønn konkurransekraft.

  
         Videreføre klima- og skoginitiativet som en viktig del av klimaløsningen  
         Styrke innsatsen mot miljøkriminalitet både nasjonalt og internasjonalt  
         At Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre  
        

Opprettholde allemannsretten og legge til rette for at alle kan oppleve friluftsliv i naturen

  
         Forsterke og profesjonalisere innsatsen mot marin forsøpling, ved blant annet å øke støtten til ulike former for oppryddingstiltak  
         Stille krav til utsortering og materialgjenvinning av plast og matavfall fra husholdninger og lignende avfall fra næringslivet. Regjeringen vil utrede tidsplan og rammer for iverksetting nærmere  
         Ha et kunnskapsløft for norsk natur og fortsette arbeidet med et økologisk grunnkart for Norge  
         Ha en handlingsplan for å oppfylle kvalitetsnormen for villaks  

Kunnskap

Regjeringen skriver:

"Offentlig finansiert forskning skal ha høy kvalitet og være uavhengig av politiske føringer eller særinteresser".

Dette er svært viktig og må være selvsagt, men det er eksempler på at dette er under press. Både i den generelle samfunnsdebatten og gjennom uttalelser og opptreden fra statsråder. Det å sikre faglighet og den frie og uavhengige forskning og forvaltning er viktig for Naturviterne.

  Regjeringen vil Vår merknad
         Offentlig finansiert forskning skal ha høy kvalitet og være uavhengig av politiske føringer eller særinteresser.

Regjering må i opptreden og faktisk politikk sikre dette. Mangeårige generelle kutt i statsbudsjett, f. eks i statlig sektor til forvaltning, universitet og høyskole kan undergrave dette.
         Stimulere til tettere samarbeid mellom skoler, bedrifter og forskningsmiljøer  
         Øke antall studieplasser i tråd med arbeidslivets behov og studentenes ønsker  
         Legge til rette for at studenter i større grad kan få relevant arbeidspraksis under studiene  
         Bygge ut flere studentboliger og gjennomgå kostnadsrammer og tilskuddssatser  
         Fortsette innfasing av 11 måneders studiestøtte.  
         Over tid øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over 1 prosent av BNP i en omstillingsfase og særlig prioritere muliggjørende teknologier og forskning som bidrar til økt verdiskaping  

Råderett over naturressursene

Regjeringens skriver: «Verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats utgjør den største delen av nasjonalformuen. Det er viktig og riktig. Men det er lite å lese om et av Norges varemerker, og fundamentet for det verdiskapnings- og velferdsnorge vi har bygget; spredt eierskap til naturressursene. Både ideolog og faktisk politikk siste 4 år, og innhold i regjeringsplattformen, viser at dette er under press og endring.

Regjeringen skriver fint om maktspredning, men det er grunn til å følge nøye med på politikk og konsekvenser for lokal og nasjonal råderett over naturressursene, både på land og sjø. Felleskapet sitt eie av de marine ressurser (fisken), kan f. eks få et vesentlig endret regimet enn det som til nå har gitt god lokal verdiskapning og bosetting. Dette gjelder viktige vegvalg for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft for mange i Norge.

Summen av bærekraft, biologisk, økonomisk og sosial, er sterkt påvirket av god fordeling av eierskap til naturressursene.