Kampen om matjorda

Bildet viser E18 i Elvestad, Hobøl kommune i Østfold. Landskapet er fotografert i 2012 og 2015. Foto: Oskar Puschmann, NIBIO

Artikkelen er tidligere publisert i Nationen 3. september 2015

Hva er jordvern?

Jordvern er å ta vare på matjord. Matjord er en verdifull ressurs som ikke er fornybar. Høyproduktiv matjord finnes først og fremst under marin grense, i nærheten av store befolkningssentra på Østlandet, Trøndelag og i Rogaland. God jord finnes i bunnen av dalen der is og vann har ført den. Der er det også best klima for biologisk produksjon. Det bidrar til at kvaliteten på jorda forbedres. Jord er et levende materiale bestående av mineraljord, døde planterester, vann, luft og ikke minst mange levende organismer. Det er komplekse sammenhenger mellom levende liv og jordkjemi. Det er vanskelig å kopiere. Er jorda først lagt under bygninger eller asfalt blir den neppe matjord igjen. Jordvern er å ta vare på ressursene der de finnes i dag.

Nedbygging av matjord får store ringvirkninger

Skal vi produsere mat må vi ha gode arealer, da får vi best resultat både økonomisk, produksjonsmessig og kvalitetsmessig. Vi må ha kunnskap om matproduksjon. Vi trenger alle elementer fra en velfungerende klynge: en produksjon, nemlig bonden, en videreforedling, det er næringsmiddelindustrien, vi trenger finansieringsinstitusjoner med kunnskap om bransjen og vi trenger et kompetansemiljø i forskning og utdanning. Alt dette svekkes når matjord bygges ned, både kompetanse og arbeidsplasser vil forsvinne ved nedbygging av matjord.

Solidaritet

Vi bør i så stor grad som mulig dyrke vår egen mat, både av beredskapsgrunner og av matkvalitetsgrunner. Det er ikke bare i Norge vi får flere munner å mette. Norge må ta sin del av ansvaret med å produsere mat til en økende befolkning i verden. En milliard mennesker lever på eller under sultegrensa i dag. Klimaendringene truer verdens matproduksjon, og et styrket jordvern er både solidarisk og god beredskapspolitikk.

Arealdisponeringer krever naturviterkompetanse

Effektivt jordvern krever kompetanse om matproduksjon og arealer, særlig i kommunene, men også i statlige organer utenfor landbruket. Hensyn til jordvern må tas tidlig i planprosessen. Derfor er det viktig at kommunene har kompetanse på dette. Det er også viktig å sikre god økonomi i landbruket og robuste produsentmiljøer som kan ha matproduksjon som levebrød. Den høye alternative verdien av matjord er en stor utfordring for næringens utøvere. Derfor er det viktig å sette en riktig verdi på matjordarealene. Forskere med naturviterkompetanse har kartlagt produksjonsverdien for om lag halvparten av alt jordbruksareal i Norge. Dette er kunnskap som må ligge til grunn for beslutninger om omdisponering av jordbruksareal.

Det er vanskelig å verne alt jordbruksareal mot omdisponering til andre formål. Det er heller ikke slik at alt jordbruksareal har like stor betydning for landets matproduksjon. Små jorder som ligger inneklemt mellom trafikkårer, kan ofte ha dårligere jordkvalitet enn bedre beliggende jorder og en bratt helling er mindre verdifulle enn store, sammenhengende jorder med svært god jordkvalitet og  slakkere helling. Slike forskjeller er det i alle kommuner. Hvis denne kunnskapen tas tidlig inn i arbeidet med arealplaner, er det større sannsynlighet for at de mest verdifulle jordbruksarealene fremdeles benyttes til matproduksjon. Ved at slike arealer på et tidlig tidspunkt identifiseres, vil det offentlige planarbeidet også  gå raskere Matsikkerhet er en forsikring for egen matforsyning som Norge har råd til og må prioritere langt høyere.

Et nasjonalt ansvar

For den enkelte kommune vil det bare være snakk om et jorde. Et jorde som kan innbringe langt mer penger til en presset kommuneøkonomi ved å omdisponere jorda til næringsarealer med dertil hørende arbeidsplasser. Naturviterne har ikke noe problem med å forstå hvordan kommunene tenker, men nettopp derfor bør kommunenes disposisjonsrett over matjorda løftes ut og opp da matjord og matsikkerhet er et fellesgode av nasjonal interesse og dermed Regjeringens ansvar.