En plan for de grå arealene

Har du lagt merke til de grå planerte stein-ørkenene som ligger langs veiene her og der?  Et åpent sår midt i naturlandskapet. Gjennom bilruta skimtes en parkert anleggsmaskin og noen uidentifiserbare rør og kableruller. 

Dette er grå arealer, et begrep som omfatter alt fra forlatte industriområder, grusplasser og ubebygde næringsparker til gamle steinbrudd.

Vi trenger en plan for å utnytte disse områdene, fremfor å bygge ned stadig mer natur. Areal er tross alt en begrenset ressurs. Nettopp derfor burde den kommende stortingsmeldingen om naturavtalen stramme inn på arealforbruket. 

Det er relativt lett å identifisere de grå områdene som er så ødelagte at det bare er betong, grus og miljøgifter igjen.

Det er også relativt lett å peke på hva som er urørt og intakt natur, slik som eventyrskoger og fossefall langt fra ferdsel og infrastruktur. 

Områdene som befinner seg et sted midt på skalaen er derimot vanskeligere å definere. Hvor grå er de egentlig? Kan de repareres eller er de ødelagt for alltid?

En flathogd skog vokser igjen, men hva med et gjørmete leirhull eller bekkeleie med gravemaskinspor? En drenert myr? Hva med et brakklagt jorde? Er det her en solpark bør stå, eller mister vi da bare enda en flik med matjord?

Norge har etter naturavtalen forpliktet seg til både å stoppe tapet av natur og å restaurere mer natur for å bremse natur- og klimakrisen. Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfold.

Ved å forflytte framtidige utbygginger til grå arealer kan vi spare natur og begrense arealbruken. Men da må vi ha klart for oss hva vi mener med grått.

Gjør vi definisjonen av grå arealer for bred risikerer vi å åpne døra for å bygge ned mindre forringede områder hvor vi heller burde gjenopprette økosystemene. Gjør vi definisjonen for smal risikerer vi å lukke døra for areal-gjenbruk vi ønsker mer av.

Mangelen på en klar definisjon vanskeliggjør en kartlegging og vurdering av hvordan behandle ulike typer grå arealer. Det er også et hinder for å identifisere egnede områder til for eksempel bakkemontert solkraft. 

Det finnes et tverrpolitisk ønske om at spesielt koblingen mellom solkraft og grå arealer snart får bein å gå på. SVs Lars Haltbrekken har pekt på bruken av grå arealer som «konfliktfri kraft», mens Høyres Mathilde Tybring-Gjedde har etterlyst ekspressregulering av grått areal til kraftproduksjon.  

I naturmeldingen mangler det en klar plan for utarbeidelse av en faglig definisjon av grå arealer og en nasjonal kartlegging av disse. Nå blir det opp til Stortinget å forsøke få noe slikt på plass.

Opprinnelig versjon av innlegget sto på trykk i Klassekampen 27. sept. 2024.