Naturviterne har gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene for å ta temperaturen på hvilke politikkområder som er viktigst når de skal stemme under stortingsvalget til høsten.
Undersøkelsene viser at klima og miljø topper listen over saker som engasjerer. Sammenlignet med tidligere undersøkelser virker det til og med som det er en liten økning i vektingen av hvor viktig klima og miljø oppfattes.
– Jeg er ikke så overrasket dersom klimaengasjementet blant naturviterne er noe høyere enn i resten av befolkningen, det er tross alt folk med fagkompetanse innen natur og klima som er spurt, uttaler forbundsleder Morten Wedege.
Områdene landbruk, fiske og energi er også noe naturvitere er opptatt, tett fulgt av områdene utdanning, forskning og helse, sosial og omsorg.
– I stor grad speiler vel medlemmenes politiske engasjement samfunnspolitikken til naturviterne, som jo vektlegger naturbaserte næringer, natur, klima og naturvitenskapelig forskning og utdanning, utdyper Wedege.
Medlemmene opptatt av økt beredskap og matsikkerhet
I undersøkelsene er også medlemmene bedt om å gjøre en rangering mellom enig eller uenig mellom noen ulike påstander. Her kommer det frem at medlemmene er opptatt av å styrke matsikkerheten og beredskap.
– Wedege tror det kan tyde både nærhet og kunnskap til problemstillingene rundt beredskap og matsikkerhet i medlemsmassen. Mange medlemmer jobber i tilknytning til primæringene eller med for eksempel flom og overvann, og har derfor god forståelse for viktigheten av jordvern og god arealplanlegging, uttaler Wedege.
Når det kommer til EU spørsmålet er det mindre engasjement for at dette bør være en viktig del av valgkampen.
Wedege tror dette viser at medlemsmassen her speiler befolkningen generelt, hvor det er mer eller mindre delt både hvor stort engasjement rundt EU er og hvorvidt en er aktivt for eller imot EU. På siste Norstat-måling for NRK svarer fortsatt flertallet nei til EU.
Det kommer også frem at medlemmene ser et behov for å styrke naturfaget i skolen. Noe som ikke overrasker politisk rådgiver i Naturviterne, Anders Skrede.
– Norske elever gjør det dårligere i naturfag enn våre naboland. De får også langt færre timer i naturfag enn for eksempel svenske og finske elever. Min opplevelse er at denne utviklingen bekymrer folk i organisasjonen, som gjerne skulle ha sett et løft av naturfaget i skolen, forteller Skrede.
Arealpolitikk
Arealpolitikk er et område Naturviterne har sterkt eierskap til. Mange medlemmer jobber innen arealforvaltning og Naturviternes samfunnspolitikk er tydelig på at de naturvitenskapelige rådene om å begrense nedbyggingen av natur til et minimum må følges.
På spørsmål om hvilke formål naturarealer kan brukes er det en klar overvekt som svarer at nedbyggingen av naturarealer ikke er ønskelig. Dersom naturarealer først skal bygges ned prioriteres fornybar energi før både boliger, industri og næring.
– Dette reflektere jo Naturviternes politikk om å bedre utnytte grå arealer, altså at vi fortetter eller gjenbruker arealer fremfor å bygge ned nye naturområder, utdyper Wedege.
Partipolitisk undersøkelse
Medlemmene ble spurt om hvem de foretrekker som statsminister etter Stortingsvalget i 2025. Her er det en klar overvekt (70 %) som ønsker at Jonas Gahr Støre fortsetter.
Blant de som har svart er Arbeiderpartiet det partiet flest ville stemt på, etterfulgt av SV og MDG. Deretter kommer Senterpartiet, Rødt, Høyre, Venstre KrF og Fremskrittspartiet.
– Naturviterne er en partipolitisk uavhengig organisasjon; her er alle velkomne uansett hvilke partipreferanser de måtte ha, sier Wedege.
Han har en klar oppfordring til alle om å stemme under valget:
– Det er urolig tider i Europa, og det å stemme er i seg selv en måte å vise at du støtter opp under demokratiet og rettsstaten, felles verdier vi deler på tvers av partifarger og politiske preferanser, avslutter Wedege.
Om undersøkelsen
Naturviterne har gjennomført en spørreundersøkelse i medlemsmassen i forkant av de tre stortingsvalgene (2013, 2017 og 2025). Årets undersøkelse ble besvart av 1702 personer, hvorav 1555 fullførte hele skjemaet. Det gir en svarprosent på 22 prosent. Undersøkelsene er gjennomført på e-post i mai.