Et bredt fellesskap
Torsdag 29. januar inviterte Naturviterne, NORSKOG, Statskog, Skognæringa Kyst, ZERO og WoodWorks til frokostseminar, med forskere, forvaltning, næring og politikere i samme rom.
Alle var enige om det grunnleggende:
- Vi står både i en klima- og naturkrise.
- Fossil energi må fases ut.
- Kunnskap må ligge til grunn for beslutningene.
Uenighet handlet ikke om målene, men om veien dit, og om hvilke antakelser som skal styre kursen.
Og nettopp derfor ble dette et viktig seminar.
Her kan du se video fra seminaret:
Program: Bør vi bygge i skogen for å få mer strøm?
- Konferansier: Morten Wedege, forbundsleder Naturviterne
- Hvordan påvirker arealbruk naturen? Vigdis Vandvik, Professor ved CeSAM senter for bærekraftig arealbruk UiB.
- Hvordan er utviklingen i skogarealene? Bjørn Håvard Evjen, Divisjonsdirektør, Divisjon for skog og utmark, NIBIO.
- Hvilke arealer bør vi bruke til hvilken energiproduksjon? Brett Sandercock, prosjektleder FIREPLUG, seniorforsker NINA.
- Politisk debatt. Kristoffer André Hansen, statssekretær, Klima- og miljødepartementet, Marius Dalin, stortingsrepresentant, MDG, Arne Rørå, administrerende direktør, NORSKOG, debattleder: Ole Bakke, Kystskogbruket
Skogen som karbonlager og som ressurs
Professor Vigdis Vandvik trakk opp det store bildet. Norge er en global karbonlagringsstormakt, med uforholdsmessig store karbonlagre i jord og vegetasjon sett opp mot landarealet.
Samtidig er norsk natur under press. Rundt 5 000 arter står på rødlista, og arealbruk og arealendringer er den største trusselen. Skogbruk er trussel nummer to, særlig for arter knyttet til gammel skog og død ved.
Vandviks budskap var ikke et enten–eller, men et både–og:
«Vi må opprettholde skogarealet, forbedre økologisk tilstand, skjerme de viktigste naturarealene og tenke flerbruk, basert på kunnskap.»
Dette er et krevende regnestykke. Men også et nødvendig ett.
Næringsperspektivet: Produksjon som klimaløsning
Fra næringssiden ble et annet premiss løftet tydelig fram.
NORSKOGs administrerende direktør Arne Rørå argumenterte for at verden går mot økt etterspørsel etter trevirke:
«Hver kubikkmeter tømmer som ikke produseres i Norge, vil bli erstattet av mer klimabelastende materialer som stål, betong og plast.»
Konsekvensen av dette premisset er:
- Produksjonsskog blir et klimavirkemiddel.
- De mest produktive skogarealene må skjermes mot nedbygging.
- Arealinngrep må vurderes også opp mot framtidig råvaretilgang.
Dette er et konsistent og rasjonelt resonnement så lenge man aksepterer forutsetningen om fortsatt vekst i materialforbruk.
Politikkens rolle: Hvor går grensene?
I den avsluttende debatten ble det tydelig at politikerne står midt i denne spenningen.
Statssekretær Kristoffer André Hansen understreket at klima- og naturkrisen må løses samtidig:
«Mer fornybar energi er nødvendig, men ikke til enhver pris. Regjeringen vil derfor satse bredt: på energieffektivisering, havvind, solenergi, kraftutveksling, og bedre arealstyring.»
MDGs representant Marius Dalin løftet fram et annet grunnpremiss; at forbruksvekst i seg selv er en del av problemet:
«Vi kan ikke forbruke oss til en god framtid for dem som kommer etter oss.»
Her blir skillet tydelig:
- Hvis vi legger til grunn at etterspørselen skal fortsette å øke, blir hovedutfordringen å produsere mer, med minst mulig skade.
- Hvis vi derimot legger til grunn at forbruket må ned, flyttes tyngdepunktet mot effektivisering, ombruk, grå arealer og strengere naturgrenser.
Begge tilnærmingene har konsekvenser. Det avgjørende er å være ærlig om dem.
Kunnskap som felles plattform
Det kanskje viktigste fellestrekket på seminaret var likevel enigheten om behovet for bedre beslutningsgrunnlag.
Nye kart over naturskog, grå arealer og karbonrike biotoper, samt verktøy som klimagasskalkulatoren fra NIBIO, gjør det mulig å synliggjøre konsekvenser over 5, 20 og 75 år.
Dette flytter arealdebatten:
- fra enkeltsaker til helhet
- fra magefølelse til kunnskap
- fra symbolpolitikk til reelle valg
Men kunnskap er ikke verdinøytral. Den må brukes, og den må få konsekvenser.
Det avgjørende spørsmålet
Skogseminaret viste at mye er i bevegelse. Samtidig står ett spørsmål igjen:
Hva skal være styrende når hensynene kolliderer?
Skal natur først og fremst være en ramme vi optimaliserer innenfor, eller en grense vi ikke overskrider?
Svaret avhenger av hvilke premisser vi velger. Nettopp derfor må disse premissene løftes fram i lyset og diskuteres åpent.
Naturviternes rolle
For Naturviterne er dette kjernen av samfunnsoppdraget. Medlemmer sitter i skjæringspunktet mellom kunnskap og beslutning, i kartlegging, forvaltning, planlegging, forskning og rådgivning.
I en tid med sterke interesser og høyt tempo bør det være avgjørende at det kunnskapsbaserte faktisk får vinne fram, også når svarene er ubehagelige og valgene vanskelige.