Naturviterne-medlemmet
Navn: Marit Gjerstad
Stilling: Seniorrådgiver i Norges Vel, Bergen
Bakgrunn: Ressursøkonom med mastergrad i akvakultur
Arbeidsfelt: Taredyrking, næringsutvikling og bærekraftige løsninger i kystsamfunn
Gjør tare til næring
Marit Gjerstad har gjort havet til sitt arbeidsfelt. Som ressursøkonom og ansatt i Norges Vel i Bergen leder hun an i utviklingen av taredyrking – en næring som kombinerer gammel tradisjon med moderne bærekraft. Men hva driver henne, og hvorfor valgte hun Naturviterne som sitt faglige fellesskap?
Med en mastergrad i økonomi og ressursforvaltning fra NMBU (2003), startet Marit Gjerstad sin karriere med en lidenskap for havet. Oppvokst med fiske og fjord, og med erfaring som dykker, var det marine alltid en del av henne.
— Havet har alltid interessert meg, sier hun.
Fra husdyrfag i Steinkjer gikk veien til akvakulturfag ved NMBU, som la grunnlaget for hennes arbeid med næringsutvikling.
Etter studiene har Marit jobbet med alt fra et spin-off-firma fra Akvaforsk til NHO i Florø. De siste åtte og et halvt årene har hun vært i Norges Vel, hvor hun fant sin nisje i taredyrking.
— Næringsutvikling har vært den røde tråden i alle jobbene mine. I Norges Vel likte jeg den verdibaserte tilnærmingen – visjonen om livskraftige lokalsamfunn, forteller hun.
Lokalt engasjement og reell verdiskaping
Et gjennomgående tema i samtalene med Marit er betydningen av å jobbe lokalt og langsiktig. Hun mener det ikke nytter å tenke industri i stor skala uten samtidig å ta hensyn til kystsamfunnenes behov og kapasitet.
– Vi har lært mye de siste årene. Vi ser at det er stort engasjement, og at folk har tro på tare. Men hvis det skal bli en bærekraftig næring, må verdiene bli igjen lokalt. Det holder ikke at alt går rett til eksport eller at overskuddet havner andre steder.
Norges Vel har derfor lagt vekt på å utvikle verktøy og kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig for små aktører å komme i gang.
– Vi har blant annet utviklet veiledere og kurs for gründere, og vi samarbeider tett med kommune, fylkeskommune og næringsliv.
Hvorfor Naturviterne?
Marit ble medlem av Naturviterne da hun startet i Norges Vel, rekruttert av en kollega.
— Det var litt tilfeldig, men det passer jo godt med en naturbasert utdannelse, sier hun. For henne handler medlemskapet om faglig identitet og muligheter for utvikling.
— Naturviterne har mange bra kurs. Jeg har vært på flere, og det er kjempefint!
Taredyrking: En bærekraftig fremtid
Siden 2010 har Norges Vel satset på taredyrking – eller dyrking av makroalger – som en ny næring i Norge. Marit tok over stafettpinnen for ni år siden og har siden jobbet for å løfte tare fra havet til markedet.
— Vi begynner med brunalgene, som henger på tau i sjøen. Det er bærekraftig – ingen fôr, bare fotosyntese, forklarer hun.
Konsum av makroalger har røtter tilbake til vikingene, som brukte rødalgen søl som C-vitamin-kilde. I dag ser Marit muligheter i alt fra mat og krydder til jordforbedring og algebasert emballasje.
— I Asia bruker de tare i alt – kosmetikk, medisiner og mat. Her må vi bygge markedet fra scratch, og det er krevende, sier hun.
Utfordringer og muligheter
Å bygge en ny næring er ikke uten hindre.
— Det krever tålmodige investorer, konsesjoner og et marked som er villig til å prøve noe nytt, sier Marit. Plass i havet er også en utfordring, med konkurranse fra fritidsfiske, offshore vind og andre aktiviteter. Løsningen? Samarbeid og smarte løsninger som samdyrking av lavtrofiske arter eller bruk av arealer under havvindmøller.
Marit er også opptatt av det regenerative.
— Tare kan ta opp næringsstoffer og forbedre økosystemer, som i Oslofjorden. Det handler om å etterlate naturen i bedre stand enn vi fant den, forklarer hun. Samtidig er hun bekymret for nedbygging av natur.
— Det NRK med sine artikler om nedbygging av natur har satt søkelys på, skremmer meg. Vi må utnytte allerede ødelagte arealer bedre, som på Mongstad og andre industriområder.
Fra tareåker til tallerken
Marit drømmer om en fremtid der tare er en naturlig del av kosten.
— Jeg har oppskrift til en laksepai hjemme som blir ekstra god med tare – det gir en umami-effekt, smiler hun. På matmessen Umami viste en kokk hvordan tare kan brukes i matlaging, og en tareburger med 20 % tare ble en hit på matfestivalen i Bergen.
— Om noen år håper jeg folk velger en tareburger i butikken – bedre for planeten og helsa.
Engasjement for naturen
Med et tidligere engasjement i Venstre bærer Marit med seg et sterkt miljøfokus.
— Nedbyggingen av natur må stoppes. Tare kan bidra til sirkulære løsninger, som å ta opp utslipp fra andre næringer, sier hun.
I april skal hun ut på en ekspedisjon for å besøke et tareanlegg utenfor Bergen, et høydepunkt hun gleder seg til.
Et tips til andre naturvitere
For de som vil inn i taredyrking, har Marit et råd:
— Ta et nettkurs, som MOOC-kursene fra UiT, eller søk opp informasjon på nett. Det er mye der ute!
Tett på Marit Gjerstad
— Hva gjør deg glad?
— Engasjementet rundt rydding av søppel i natur og sjø.
— Hva gjør deg frustrert?
— At politikere ikke klarer å prioritere natur og økosystem høyere mtp konsekvenser av næring og menneskelige behov.
— Hva er drømmeferien din?
— Drømmer om ørkenvandring i Sahara
— Hva leser du helst?
— A-magasinet og faktabøker.
— Hvordan kobler du av?
— På hytta med kaffe og sjøutsikt.
— Hva er du mest stolt av?
— At vi oppnådde nasjonal klyngestatus for makroalge-nettverket i 2024, som vi har jobbet mot siden 2021.
— Hva er din beste egenskap?
— Kreativ og løsningsfokusert.