Norsk økonomi går godt, og arbeidstakerne fikk et etterlengtet løft i fjor. Reallønnsveksten i 2025 endte på hele 1,9 prosent. Men inn i lønnsoppgjøret 2026 blir bildet mer krevende, særlig for akademikere i offentlig sektor.
— I fjor var reallønnsveksten veldig bra. Det var gode tider for arbeidstakere etter flere år med nedgang. Men 2026 blir mer normalt og strammere, sier Knudsen.
Prisveksten avgjør
Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslår en prisvekst på 3 prosent i år. Det er ett prosentpoeng over Norges Banks inflasjonsmål på 2 prosent.
Knudsen mener anslaget kan vise seg å være optimistisk.
— Det meste av prisveksten kommer fra innenlandske forhold, blant annet matvarepriser og kostnadsvekst i norske virksomheter. Jeg tror vi realistisk må regne med mellom 3 og 3,5 prosent, sier han.
Flere prognoser peker på en samlet lønnsvekst rundt 4 prosent. Det vil i så fall gi en reallønnsvekst på mellom 0,6 og 1 prosent.
— Det er et normalt oppgjør. Ikke spesielt godt, men heller ikke dårlig. Dette blir ikke et nytt rekordår for arbeidstakerne, sier Knudsen.
For Naturviternes medlemmer betyr det at reallønnsvekst er mulig, men ikke gitt.
Frontfaget bommet kraftig
Frontfaget – industrien som forhandler først og setter normen for resten av arbeidslivet – satte rammen til 4,4 prosent i fjor. Likevel viser TBU at lønnsveksten endte på 5,1 prosent for frontfaget.
— Å bomme med nesten 0,8 prosent er kraftig. Det er mer enn en teknisk feilmargin, sier Knudsen.
Han mener frontfagsanslaget i praksis brukes som en fast ramme i hele arbeidslivet, selv om det formelt bare er en norm.
— Frontfaget skulle være en norm, ikke en tvangstrøye. I dag møter vi ofte en ferdig definert ramme før forhandlingene starter. Det gjør det vanskelig å bruke lønn aktivt for å flytte kompetanse dit behovet er størst, sier han.
Mange naturvitere jobber i sektorer med stort kompetansebehov og høy samfunnsverdi. For dem kan frontfagsmodellen bli en begrensning.
Eierne tar en større del av kaken
Knudsen peker også på en langsiktig utvikling i økonomien:
— Eierne har for tiden en større andel av verdiskapingen enn det som historisk har vært normalt i Norge. Det betyr at det finnes rom for å presse arbeidstakernes andel noe opp igjen, sier han.
Dette gir et økonomisk grunnlag for å argumentere for en rettferdig fordeling i årets oppgjør.
Offentlig sektor taper terreng
TBU-tallene viser at lønnsveksten i privat sektor har vært høyere enn i offentlig sektor. Utgangspunktet er allerede skjevt: Akademikere i offentlig sektor tjener mindre enn tilsvarende grupper i privat sektor.
— Når lønnsveksten også er lavere i offentlig sektor, øker gapet. Hvis denne utviklingen fortsetter, risikerer vi at offentlig sektor taper kampen om kompetansen, sier Knudsen.
For Naturviternes medlemmer i stat og kommune, enten det er forskere, rådgivere eller saksbehandlere, betyr dette at lønnsgapet til privat sektor fortsetter å vokse.
— Offentlig sektor forvalter samfunnskritisk kunnskap. Da må lønnsnivået stå i forhold til ansvaret, sier han.
Ulikt bilde i privat sektor
Samtidig nyanserer Knudsen bildet i privat sektor:
— Noen bransjer går svært godt, mens andre gjennomfører nedbemanninger og omstillinger. Vi ser flere omstillinger nå enn før pandemien, sier han.
Det betyr at lønnsutviklingen varierer betydelig mellom virksomheter, også innenfor privat sektor.
Staten: Urolig farvann
I staten er det hovedoppgjør i år, etter det konfliktfylte oppgjøret i 2024 som endte i Rikslønnsnemnda.
— Jeg synes vi skal være urolige. Hvis staten igjen fremmer krav om felles tariffavtale, er sannsynligheten høy for konflikt, sier Knudsen.
Samtidig peker han på en annen utfordring: Forsvaret har hatt en lønnsutvikling langt over frontfagsrammen.
— Når én del av staten får betydelig høyere lønnsvekst, øker overhenget og reduserer handlingsrommet for andre grupper. Det påvirker hele oppgjøret, forklarer han.
For medlemmer i staten kan årets forhandlinger derfor bli både prinsipielle og økonomisk krevende.
AFP: Et uløst og krevende spørsmål
Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor var ventet å bli et hovedtema i årets oppgjør, men signalene tyder på at saken utsettes.
— AFP-ordningen er underfinansiert. Enten må arbeidsgiver betale mer, eller så må færre omfattes, eller så må nivåene reduseres, eller en kombinasjon. Dette går ikke opp uten endringer, sier Knudsen.
Selv om AFP neppe avgjøres i år, vil spørsmålet komme tilbake i neste oppgjør.
Slik kan du påvirke din egen lønn
Knudsen er tydelig på hva Naturviternes medlemmer bør gjøre:
— Forbered dere godt. Ikke ta for gitt at arbeidsgiver legger penger på bordet. Diskuter rammen, argumenter og løft fram verdien av kompetansen deres, sier han.
Han minner om at lokale forhandlinger gir reelt handlingsrom:
— Har du tatt etterutdanning, fått mer ansvar eller levert sterke resultater, bør du argumentere for tillegg utover normal lønnsutvikling.
Og han legger til en realitet mange kjenner:
— Det lønner seg ofte å bytte arbeidsgiver innimellom. Mange opplever et lønnshopp på rundt 50.000 kroner ved jobbskifte. Det betyr ikke at alle skal slutte, men vær bevisst på hva du er verdt, sier Knudsen.
Oppsummert for Naturviternes medlemmer
- 2026 blir trolig et normalt, men strammere lønnsoppgjør
- Reallønnsvekst er mulig, men ikke gitt
- Offentlig sektor ligger fortsatt bak privat sektor
- Staten kan gå inn i et konfliktfylt hovedoppgjør
- AFP forblir et krevende og uløst spørsmål
God forberedelse gir resultater
— Skal vi få reallønnsvekst i år, må vi bruke det handlingsrommet som finnes. Det skjer ikke av seg selv, sier Knudsen.
Årets oppgjør blir ingen gavepakke. Men med god forberedelse, tydelige krav og aktive lokale tillitsvalgte kan medlemmene likevel sikre seg en bedre lønnsutvikling.
— Handlingsrommet finnes, men det må brukes. Ikke vent, forbered deg nå, avslutter Knudsen.
Ønsker du tips til lokale forhandlinger eller har spørsmål om årets oppgjør? Ta kontakt med Naturviterne – vi hjelper deg gjennom hele lønnsoppgjøret.