Lønnsforhandlinger og tariffavtaler kan virke komplekse, spesielt når begreper som overheng, lønnsglidning og årslønnsvekst kommer på banen. Men disse begrepene er nøkkelen til å forstå hvordan lønnen din utvikler seg over tid. Her får du en forklaring på hva disse begrepene betyr, hvordan de henger sammen, og hvordan de påvirker din lønnsutvikling.

• Viktige datoer i årets lønnsoppgjør

Overheng: Lønnsøkning som allerede er på plass

Overheng viser til den lønnsøkningen som allerede er innarbeidet i lønnsnivået før et nytt tariffoppgjør finner sted. Dette oppstår fordi tariffavtaler ofte ikke følger kalenderåret. For eksempel kan en lønnsøkning som ble avtalt pr 1. mai 2024, fortsette å påvirke lønnsnivået inn i 2025.

Hvordan beregnes overhenget?

Overhenget er forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i et kalenderår og lønnsnivået ved årets utgang. Dette gir en lønnsøkning neste år, selv uten nye lønnstillegg.

I praksis trekkes overhenget fra rammen i det neste lønnsoppgjøret, noe som betyr at det tas hensyn til allerede oppnådd lønnsvekst.

Eksempel:

• Hvis en arbeidstaker fikk en lønnsøkning på 3 % pr. 1. mai 2024, vil overhenget til 2025 være 1 %.
• Hvis tariffoppgjøret for 2025 gir en ramme på 4 %, Dette betyr at den faktiske nye lønnsveksten for kalenderåret i 2025 vil være 3 % (4 % - 1 %).
• Lønnstillegget pr 1. mai 2025 vil ta hensyn til at lønnstillegget ikke gjelder for 12 måneder i 2025, så lønnstillegget vil bli 4,5% fra 1. mai 2025 (8 av 12 måneder).

Lønnsglidning: Lønnsvekst utenfor sentralt lønnsoppgjør

Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som skjer utover det som er avtalt i det formelle lønnsoppgjøret.

Hvis en bedrift gir en ekstra lønnsøkning på 1 % til sine ansatte utover det sentrale oppgjøret, vil dette bidra til lønnsglidning.

Lønnsglidning reflekterer lønnsendringer som kommer i løpet av året og som ikke nødvendigvis var planlagt i utgangspunktet. Det er derfor en viktig faktor for å vurdere den reelle lønnsveksten som arbeidstakere opplever.

Hva forårsaker lønnsglidning?

Lønnsglidning oppstår ofte som følge av:

• Endringer i arbeidsoppgaver
• Lønnsforskjell mellom de som slutter og de som begynner
• Automatisk lønnstillegg knyttet til ansiennitetstillegg
• Nye stillinger med en høyere aller lavere lønn enn gjennomsnittet i bedriften
• Lønnstillegg for å beholde arbeidstagere som søker nye jobber
• Lønnstillegg ved ny/høyere kompetanse (etterutdanning)
• Lokale forhandlinger som ikke er planlagt i sentrale lønnsoppgjør

Årslønnsvekst: Total lønnsutvikling over tid

Årslønnsvekst måler den totale endringen i gjennomsnittlig årslønn fra ett kalenderår til det neste. Dette begrepet tar hensyn til både overheng, lønnsglidning og eventuelle nye lønnsoppgjør.

Hvordan beregnes årslønnsvekst?

Årslønnsveksten beregnes ved å summere alle faktorer som påvirker lønnen:

1. Overheng: Lønnsøkning som allerede er innarbeidet.
2. Lønnsglidning: Uventet lønnsvekst utover avtalen.
3. Nye lønnsoppgjør: Lønnsøkninger fra det nye tariffoppgjøret.

Årslønnsvekst = Overheng + Lønnsglidning + Nye lønnsoppgjør

Eksempel:

• Hvis overhenget er 1 %, lønnsglidningen er 1 %, og det nye lønnsoppgjøret gir 3 %, vil årslønnsveksten være 5 %.

Hvordan henger begrepene sammen?

Disse tre begrepene er tett knyttet til hverandre i lønnsforhandlingene:

1. Overhenget setter scenen ved å vise hvilken lønnsvekst som allerede er oppnådd.
2. Lønnsglidningen legger til uventede eller lokale justeringer.
3. Årslønnsveksten summerer effekten over et helt år.

Sammen gir de et komplett bilde av lønnsutviklingen og hjelper partene i arbeidslivet med å forhandle rettferdige og bærekraftige løsninger.

Hvorfor er disse begrepene viktige?

Overheng, lønnsglidning og årslønnsvekst er tre sider av samme sak: de hjelper oss å forstå hvordan lønnen vår utvikler seg over tid. Ved å kjenne til disse begrepene kan du bedre forstå lønnsutviklingen din og delta mer aktivt i lønnsforhandlinger.

Kontakt Naturviternes rådgivere

• Har du spørsmål eller trenger du råd? Ta kontakt med Naturviterne rådgivere på spor@naturviterne.no.