Naturviterne er positive til at regjeringen har tilført midler til et naturregnskap, dette er i tråd med hva Naturviterne har bedt om i sitt innspill til statsbudsjettet. Detaljene for hvordan dette skal gjennomføres blir nå viktig.

– Mange av våre medlemmer jobber med naturkartlegging og naturregnskap, og vi ser at det er viktig at fagkompetansen og erfaringen rundt kartlegging, datainnsamling og praktisk bruk av systemene nå lyttes til, påpeker Wedege.

Naturviterne vil følge den videre utarbeidelsen av det lovede naturregnskap tett.

Samtidig understreker Wedege at et naturregnskap kun er et verktøy, det hjelper lite dersom det ikke også er tilstrekkelig med folk og ressurser i fagmiljøene. Samfunnet trenger sterke fagmiljøer i kommunene og i statlige etater for å sikre kunnskapsbasert forvaltning av natur og naturressurser.

Naturviterne mener det er spesielt er tre områder i statsbudsjettet hvor det trengs oppjusteringer.

1. Kunnskapsbasert forvaltning: Det settes av for lite ressurser til natur- og klimaarbeid

Naturviterne mener det er behov for en generell styrking av fagmiljøene som jobber med natur og klima i kommunene. Over tid har kommunene fått stadig større ansvar for natur- og klimaforvaltningen, uten at kapasiteten og kompetansen er styrket tilsvarende.

I budsjettforhandlingene i fjor ble det lagt inn ekstra støtte til kommunens arbeid med å ta vare på naturmangfold. I forslaget til neste års statsbudsjett har regjeringen kuttet natursats-posten med 35 millioner kroner, sammenlignet med fjorårets budsjett.

Natursatsmidlene har kunnet brukes til ivaretagelse av naturmangfold i arealplanleggingen, som for eksempel å oppdatere gamle planer.

 – Det er et stort behov for å øke de kommunale ressursene til ivaretagelse av naturmangfold og sikre oppdatere arealplaner, forklarer forbundsleder Morten Wedege. Det er overraskende og svært skuffende at regjeringen nå kutter i disse midlene.

Regjeringen har tilført ekstra midler kommunen kan søke på for tiltak til naturrestaurering, men summer som tilføres er uansett mindre enn det kuttes. I sum blir det dermed ikke mer, påpeker Wedege.

Støtte og veiledning til kommunene fra fagetatene innen natur og klima må også forsterkes. Hos Miljødirektoratet er det spesielt vært et behov for å styrke arbeidet med naturmangfold.

Det er positivt at det nå kommer nye friske midler til behandling av EUs regelverk, CBAM og oppbygging av interne miljøer for miljøovervåkning, slik at disse oppgavene ikke spiser av ressurser fra andre felt. Det er også positivt at Statens naturoppsyn får noe økte midler.

Statsforvalterne skal kontrollere at regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Statsforvalterne skal samtidig gi fagstøtte og veiledning til kommunene.

Regjeringen foreslår at kapasiteten til miljøvernarbeidet hos statsforvalterne spesielt med skogvern og naturrestaurering økes med 5,5 mill. Dette er bra, men Wedege minner om at statsforvalterne lenge har vært presset på ressurser. Det har vært medieoppslag om at statsforvalterne som har forsøkt effektiviseringstiltak som bryter med loven.

Wedege reagerer på at det gis støtte til skogvernarbeid hos statsforvalterne, samtidig som midlene til skogvern nok en gang kuttes.

 – Kuttet i skogvernmidlene er blitt en forutsigbar forhandlingsmanøver fra regjeringen, som de snart burde holde seg for gode til. Både skognæringen og verneinteressene ønsker fremgang i det frivillige skogvernet og det burde regjeringen støttet opp under, uttaler Wedege.

Naturviterne ber om:

• friske midler til styrket natur og klimakompetanse i kommunene: 300 millioner.
• at miljøvernarbeidet hos hver statsforvalter forsterkes med to nye stillinger.
• midler til frivillig skogvern: 500 millioner.

2. Ny verdiskapning: Hvor er styrkingen av bioøkonomien gjennom Bionova?  

Overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi som bygger på fornybare ressurser, bedre ressursutnyttelse og lavere energiforbruk krever investeringer i nye grønne arbeidsplasser. Midlene til og fag- og saksbehandlerkapasiteten hos Bionova må styrkes. Naturviterne savner en støtte satsning ny grønn verdiskapning gjennom Bionova.

Samtidig må tilskuddsordningen sikres nødvendig fleksibilitet slik at både nye prosjekter og prosjekter som omstiller eksisterende biobasert næring og industri har mulighet til å søke støtte.

Naturviterne ber om at:

• Bionova utvides med 3-5 stillinger
• Det etableres en årlig opptrappingsplan på 200 millioner til Bionova.

3. Natur- og klimakrise: Vi må sikre rekruttering og interessen for naturfag

Det er stor forskjell på det å bli forklart noe og den læringen som oppstår når en selv erfarer noe. Naturfaget gir en unik mulighet for praktisk læring, gjennom bruk av eksperimenter og observasjoner. Naturklasserommet kan utløse undring og nysgjerrighet på en annen måte enn mer teoretiske fag. 

Naturviterne mener den praktisk rettede undervisningen med flere naturfagtimer i grunnskolen og i videregående opplæring bør styrkes.

Det har i perioden 2015 til 2019 vært en signifikant tilbakegang i elevprestasjoner i naturfag på ungdomskolen. TIMSS-undersøkelsen (2019) viste til dels betydelig tilbakegang, og at våre nordiske naboland gir flere timer i naturfag enn Norge. Det internasjonale snittet for naturfagstimer er 138. I Finland gis det 142 timer og i Sverige 131. Norske elever får 88 timer.

Det er positivt at regjeringen har økt støtten til lærerutdanning innen naturfag gjennom naturfagsenteret og ambisjonen om nasjonal satsning på naturfag  

Et lite steg i riktig retning, påpeker Morten Wedege, som samtidig synes 10 millioner er for lite til noe regjeringen selv omtaler som en nasjonal satsing:

– Naturfag er en ypperlig måte å kombinere praktisk læring og teori på, som jeg vet at inspirerer både elever og lærere. Vi må sette av mer tid i naturskolerommet og da rekker dessverre ikke 10 millioner langt, uttaler forbundsleder Morten Wedege.

Naturviterne ber om:

• 250 mill. til én ekstra naturfagstime per uke
• 50 mill. til etterutdanning i naturfag for lærere

En økt satsing i grunnskolen må følges opp i videregående skole, gjennom flere naturfagtimer, laboratorieutstyr, midler til ekskursjoner og etterutdanning i naturfagundervisning.

Naturviterne ber om:

• 100 mill. til praktisk rettet naturfagundervisning i videregående skole.