Eksamen i mars - karakter i november 

Universitet- og høyskoleloven fastslår at sensur på eksamen skal foreligge innen tre uker etter eksamen ble levert. Kunnskapsdepartementet definerer det som 21 kalenderdager. Masterstudentene på UiA leverte eksamen 24. mars. På UiA sin egen nettside står det: “Blir sensuren forsinket, kommer det informasjon om dette i Studentweb under "Aktive emner"”. På Studentweben til UiA studentene sto emnet fremdeles som aktivt. Det sto imidlertid ingen informasjon om utsatt sensur. Studentene hadde kontaktet emneansvarlig gjentatte ganger. I tillegg hadde de kontaktet masterstudiets studieprogramleder og eksamenskontoret, for å få hjelp til å purre. Åtte måneder var gått, og karakteren var ennå ikke kunngjort.

Vi i studentstyret i Naturviterne bestemte oss derfor for å skrive denne saken du nå leser, og sendte ut til landets aviser. Først etter at en av avisene kontaktet UiA for kommentar før publisering av saken, ble eksamenskarakteren publisert 29.11. Hvordan kan dette skje?

UiA ikke alene om å bryte lovverket

Avsløringer fra VG fra 2022, viser at universitetene og høyskolene sliter med massive brudd på sensurfristene. I artikkelen fra VG kommer det frem at NMBU hadde 26% brudd på sensurfristen og NTNU hadde hele 43%. I tillegg viser tall fra Khrono publisert i 2018 at UiA hadde 27% sensurbrudd i 2017, UiS hadde 22%, og høyskolen i innlandet hadde cirka 10% sensurbrudd. Eller som universitetene kaller det – en forsinkelse. Tidligere hadde mange universiteter et system hvor de bøtelegger seg selv ved brudd på sensurfristen. De fleste universiteter har dessverre avviklet denne ordninga. NMBU avviklet ordninga, fordi de hevdet at det hadde liten effekt, NTNU på grunn av sammenslåing av høyskoler og UiO på grunn av korona. Hvorfor er det greit for universitetene å bryte lovverket, når studentene må opprettholde de strenge innleveringsfristene for eksamen?

Som student har man et høyt press på seg i enkelte perioder, spesielt i eksamensperioden.  Fra SHoT-undersøkelsen i 2022 kom det frem at nesten halvparten av studentene “plages svært mye” (17%) eller “en del” (31%) av eksamensangst. Å vente på sensuren til eksamenen kan både være stressende og nervepirrende. Hvordan gikk det egentlig? Hva om jeg må ta opp faget? Forsinket sensur kan oppleves ekstra belastende for studentene. Dette kan for eksempel svekke studenters vilje til å klage på karakteren om de er uenig, og ødelegger tilliten mellom studentene og universitetet. Dette kan påvirke universitetets rykte som utdanningsinstitusjon, og kan føre til at studentene ikke anbefaler universitetet videre til sine bekjente. For institusjoner som universiteter og høyskoler som fremmer kunnskap og læring, er det avgjørende å leve opp til de standarder og frister som er vedtatt. 

Bedre system må på plass

Studentene burde ikke bli straffet fordi universitetene ikke klarer å opprettholde lovverket. Vår rettssikkerhet må prioriteres. Det trengs et bedre system for å følge opp brudd på sensurfristene. I dag skjer det i praksis ingenting fra høyere hold om universitetene og høyskolene ikke opprettholder fristene. Et alternativ kan være å innføre en bøteordning på nasjonalt plan hvor inntektene fra bøtene skal gå tilbake til studentene. En annen mulighet er å ha et sentralt system som holder oversikt over sensurbrudd på universiteter og høyskoler i landet, og følger opp ved brudd. I tillegg kunne det blitt lagt mer ansvar på emneansvarlige, med et anmerkningssystem, slik at de som stadig bryter sensurfristen blir stilt til ansvar.

Men det er en ting som er sikkert – tiltak er nødvendig. Hvorfor prioriteres ikke sensurbrudd av universitetene og høyskolene på lik linje med fusk blant studenter? Lovverket skal gjelde likt for begge parter. Nå er det på høy tid med endring!
 

Naturviternes Studentstyret, desember 2024