Seier for Akademikerne i Rikslønnsnemnda
–Akademikernes avtale er helt avgjørende for at staten skal kunne rekruttere og beholde høyt utdannede, sier Kari Tønnessen Nordli, leder i Akademikerne stat.
Onsdag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter vårens streik i staten. Nemnda falt ned på en videreføring av Akademikernes og Unios tariffavtaler, og organisasjonene fikk dermed fullt medhold.
Akademikerne gikk til streik etter at staten i lønnsoppgjøret satte et ultimatum om at det kun skal være én tariffavtale i staten, og dermed forsøkte å frata Akademikerne deres tariffavtale gjennom nærmere ti år. Streiken ble stoppet med tvungen lønnsnemnd.
—Dette er en viktig seier både for Akademikerne, for høyt utdannede og for å sikre tjenestene staten leverer. Vår avtale er det beste verktøyet for sikre at folk med høy utdannelse velger staten som arbeidsplass. Uten den vil staten få problemer med å levere de tjenestene vi alle trenger og forventer, sier Tønnessen Nordli.
Beste løsninger lokalt
Akademikernes system innebærer at den økonomiske rammen forhandles sentralt, men at selve forhandlingene skjer ute i de enkelte virksomhetene.
Petter Lysrud Johannessen sitter i forhandlingsutvalget for Akademikerne stat for Naturviterne. Han er fornøyd med utfallet, og trekker frem nettopp betydningen av lokale forhandlinger:
—Nå skal våre tillitsvalgte lokalt forhandle med arbeidsgiver om lønna til våre medlemmer. At hele potten fordeles lokalt gir de tillitsvalgte og arbeidsgiverne handlingsrom til å finne de løsningene som fungerer best i den enkelte virksomhet, sier Lysrud Johannessen.
Lønnsgap utfordrer rekruttering
—Lønnsgapet til privat sektor for høyt utdannede har resultert i at staten sliter med å rekruttere og beholde denne gruppen. De kan tjene opptil 40 prosent mer i privat sektor. Avtalen vår har blitt utviklet gjennom mange års arbeid, i samarbeid med staten. Nå ser vi frem til å videreutvikle avtalen for å møte behovene for høy kompetanse i offentlig sektor i årene fremover, sier Tønnessen Nordli.
