Riksrevisjonen: Kommunene mangler naturfaglig kompetanse
Riksrevisjonen har gjort en gjennomgang av hvordan naturverdier og klimaeffekter kartlegges og denne kunnskapen brukes i arealplanlegging. Rapporten viser at vi er langt unna den kunnskapsbaserte forvaltningen som Stortinget har vedtatt.
– Riksrevisjonens rapport viser med alt tydelighet et behov for å styrke de kommunale fagmiljøene som jobber med natur og klima, forklarer forbundsleder i Naturviterne, Morten Wedege.
I rapporten kommer det blant annet frem at:
- Kun 5 % av kommunene oppgir at de har tilstrekkelig naturfalig kompetanse.
- Større kommuner har i større grad egne fagmiljøer, mens mindre kommuner ofte mangler kompetanse.
- Statsforvalterne opplever variasjon i kommunenes kompetanse til å forstå og bruke miljøinformasjon.
- Mange kommuner opplever at data (som artskart), kan være vanskelig å forstå.
Utdaterte planer og manglende oversikt
Det er kommunene som sitter med ansvaret for beslutningsgrunnlaget ved nedbygging av natur. Riksrevisjonen finner at i «over 100 kommuner er kommuneplanens arealdel ti år eller eldre» og videre at «over 60 prosent av kommunene ikke har oversikt over karbonrike arealer».
Naturviterne mener det er særs uheldig at så mange kommuner sitter med utdaterte arealplaner og manglende oversikt over naturen i egen kommune:
– Muligheten for å søke midler naturkartlegging og planvask, altså oppdatering av eldre arealplaner, er positivt, men vi må bort fra en skippertaksmentalitet, vi må starte å bygge grunnlaget for en kunnskapsbasert naturforvaltning som kan stå seg over tid, forklarer Wedege.
Fagstøtte viktig for lokalpolitiker
Utviklingen av et naturregnskap som viser endringer og verdien av natur over tid, er på vei. Regjeringen har også nedsatt et utvalg som skal se på arealnøytralitet, altså muligheten for et nasjonalt prinsipp om at nedbygning av natur et sted, kompenserer ved å tilbakeføre eller restaurerer natur et annet sted.
– Alt dette er positivt, men både lokalsamfunn og naturen er hele tiden i endringer. Det gjør at vi må ha en mer fremoverlent holdning, slik at områder en gang åpnet for utbygging fjernes når ny kunnskap tilsier det. Vi må også bli bedre på arealgjenbruk av allerede forringede områder, vi trenger rett og slett å prioritere mye hardere i arealbruken, utdyper Wedege.
Wedege gir også ros til den positive utviklingen og viljen som han opplever i mange kommuner:
– Det er ingen tvil om at natur og klima tas stadig mer på alvor i kommunestyrene, men kommunene skal levere på mange områder. Vi kommer ikke unna at lokalpolitikerne trenger bedre beslutningstøtte og råd for å håndtere natur- og klimakrisa, både fra egne fagmiljøer, men også fra statlige fagetater, mener han.
Kommunekommisjonen
Kommunekommisjonen som skal se på den statlige styringen og oppgaveløsningen i kommunesektoren har levert sin første delrapport. Neste rapport kommer mot årsskriftet.
Kommisjonen peker på at innenfor natur- og klimaområdet vil kommunale beslutninger kunne ha betydelig eksterne og langsiktige virkninger, og sier også at natur- og klimaområder i mindre grad er underlagt styring gjennom juridiske virkemidler, enn for eksempel de store velferdsområdene.
Kommunekommisjonen ser til forskjell fra mange andre kommunale områder et behov for øremerking av tilskudd til natur og klimaformål.
Wedege mener derfor Stortinget bør gripe mulighetsrommet og åpne opp for å belønne kommuner som styrker samarbeidet innen arealplanlegging og miljøforvaltning:
– Stortinget bør åpne for at kommuner som søker samarbeid og ønsker sterke fagmiljøer innen om natur, klima og arealforvaltning kan få ekstra friske midler, det vil styrke kompetansen og samtidig gi en effektivisering, avslutter han.
