Regjeringen foreslår å innføre ny lovgivning fra EU for å begrense avskoging og skogforringelse globalt. Regelverket vil stille krav om at råvarene kaffe, kakao, gummi, palmeolje og tømmer ikke kommer fra områder som har blitt avskoget i nyere tid. Fra årsskifte vil EU kreve at det følger med dokumentasjon og en aktsomhetserklæring ved import og eksport av disse råvarene.

Arealendringer som følge av omdisponering fra skog til jordbruksareal er en av de viktigste driverne for tap av naturmangfold, samtidig som det fører til arealforringelse og reduserer skogens mulighet til å levere økosystemtjenester.

Innføring av lovforslaget i Norge er nå på høring. Naturviterne er stort sett positive til det som kalles avskogingsforordningen, men det må også følge med midler til kontroll og etterlevelse av nye forskrifter, presiser forbundsleder Morten Wedege.

– Det kommer til stadighet nytt regelverk fra EU på mange områder, og mye av dette berører jordbruk, skogbruk, klima og naturmangfold, for å nevne noe. Da kreves det god kompetanse og økt kapasitet til både å veilede om disse regelverkene, samt sikre etterlevelse og likebehandling, uttaler Wedege.  

Han viser til at Miljødirektoratet selv anslår et behov på rundt 7 årsverk, Landbruksdirektoratet anslår rundt 8 årsverk, mens Tolletaten oppgir behov både for midler til personell og oppgradering av IT-systemer.

Vil påvirke norske skogeiere og skogselskaper 

Innføres forordningen vil det også få følger for produksjon og eksport av norsk tømmer. Norges Skogeierforbund oppgir at de mener skogeierne er godt rustet til møte kravene, og at sektoren allerede har på plass gode systemer for å dokumentere hvor tømmeret kommer fra.

– Signalene fra sektoren er at de følger opp denne type regelverksendringer tett, og er raske til å tilpasse seg, men at de trenger å vite hva de skal forholde seg til, forklarer Wedege.

Han er derfor glad for at forskriften nå er ute på høring. Det har vært noe usikkerhet rundt om hvilke regler som ville bli innført eller ikke. Naturviterne mener det er viktig at norsk industri har den samme innretningen på krav og tilgang til EUs informasjonssystemer som resten av Europa, for å sikre markedsadgang og like konkurransevilkår.

Kan bli krevende for treindustrien

De nye kravene medføre at opprinnelse på tømmer skal kunne spores tilbake til hogstfelt. For produksjon av materialer eller produkter der råvarer blandes, som når det for eksempel er snakk om store mengde med flis, kan dette bli en utfordring.

– Hvis det blir et så omfattende byråkrati at det hindrer at biprodukter som flis og bark kan brukes til å lage sponplater, papp eller biokjemikaler, bærer det jo galt av sted, mener Wedege.  

Han viser til at nytt regelverk vil berøre sagbruk, papirfabrikker og treindustri:

– Regler som er ment å bekjempe avskoging i andre deler av verden, bør ikke bli en stopper for miljøvennlig fornybare produkter fra sidestrømmer i Norge, uttaler Wedege.

Naturviterne mener samfunnet må bli flinkere til å utnytte mulighetene omstillingen til fornybarsamfunnet gir, og at det må investere mer i bio- og sirkulærøkonomien for å skape nye grønne arbeidsplasser og eksportinntekter.

Reglene gjelder ikke for avskoging ved næringsbygg eller veibygging

Det eksisterer i dag arealplaner i norske kommuner som for åpner for nedbygging av store skogområder. Avskogingsforordning er først og fremst utarbeidet for å stoppe avskoging i tropiske områder.

Wedege minner på at det som truer norsk natur, ikke nødvendigvis er helt de samme utfordringene som i andre deler av verden.

– Veibygging, hyttefelt og næringsparker. Alt spiser areal. I Norge må vi både bli flinkere til å beskytte det vi har igjen av natur og ivareta eksisterende produksjonsarealer innen jordbruk og skogbruk, avslutter Wedege.

Les hele høringsuttalelsen om avskogingsforordningen.