– Jeg håper kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ser verdien av å løfte naturfaget i skolen. Det kan gi mer motiverte elever, uttaler forbundsleder Morten Wedege.

Vi må sette dagens elever i stand til å løse fremtidens utfordringer. Naturvitenskapelig kunnskaper og ferdigheter er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling og håndtere natur- og klimaendringene.

– Jeg er bekymret over de svake naturfagsresultatene vi ser når vi sammenligner oss med våre naboland, forteller Wedege, med henvisning til de siste tallene fra den internasjonale TIMSS-studien. 

I sitt innspill til statsbudsjett for 2026 ber Naturviterne blant annet om flere timer til naturfag, en styrking av naturforvaltningen, økt beredskap og en sterkere satsning på sirkulær- og bioøkonomi.

– Verden er i endring, uttaler Wedege, som mener vi fremover i større grad må prioritere beredskap og forebyggende arbeid for å kunne håndtere enn endret verdenssituasjon og natur- og klimaendringer på samme tid.

Samtidig minner om han om viktigheten av å støtte opp under ny næringsutvikling innen bio- og sirkulærøkonomien.

–  Jeg skulle gjerne sett en kraftig satsning på Bionova med mål om å utvikle nye verdikjeder, kombinert med forvaltningstiltak som ungskogspleie, slik at vi hele tiden aktiv jobber for å omstille økonomien å sikre stabil tilgang på bioressurser, avslutter Wedege.

Naturviternes innspill til statsbudsjettet 2026

Ber om en styrking av naturfaget i skolen

Det er stor forskjell på det å bli forklart noe og den læringen som oppstår når en selv erfarer noe. Naturfaget gir elevene en unik mulighet for praktisk læring, gjennom bruk av eksperimenter og observasjoner. Naturklasserommet kan utløse undring og nysgjerrighet på en annen måte enn mer teoretiske fag.

Mer naturfag vil også kunne gi elevene større variasjon i skolehverdagen. Utflukter i lokalmiljøet kan kombinere både frisk luft og introduksjon til artsmangfold og evolusjonsteori.

Naturviterne ber om ekstra midler til å øke naturfagskompetansen i grunnskolen med flere undervisningstimer, laboratorie- og feltutstyr som etterutdanning for lærere.

Fremdrift i arbeidet med naturregnskap, en oversikt over grå arealer og en styrking av naturforvaltningen

Det finnes ikke i dag en helhetlig nasjonal detaljert oversikt over norsk natur for den enkelte kommune. Manglende oversikt vanskeliggjør den kunnskapsbaserte forvaltningen vi ønsker å legge til rette for i Norge.

Naturviterne får tydelig tilbakemeldinger om at de mange ulike systemene og ulike standarder for uthenting- og innrapportering av data oppleves som komplisert og lite brukervennlig.  Det er samtidig en utfordring at det mangler tilstrekkelig gode data til ulike formål og for ulik bruk.

For å minimere tapet av natur bør fremtidige utbygginger i størst mulig grad skje på allerede forringende og utbygde områder. Naturviterne ber derfor om at det bør derfor utarbeides en egen nasjonal oversikt over grå arealer.

Naturviterne mener samtidig at kapasiteten og ressursene i fagmiljøer som jobber med natur og klima må styrkes gjennom flere hele stillinger. Naturviterne ber derfor om en generell opptrapping av kompetanse og ressurser på natur og klima i kommunene og hos statsforvalterne. 
 

Naturviterne ber om økt beredskap og mer til forebygging av naturskade

Klimaendringer og usikkerhet rundt selvforsyningsgrad, nasjonale beredskapshensyn og potensiale for forstyrrelser i globale forsyningslinjer tilsier at det fremover bør settes av mer til beredskap og matsikkerhet.

Naturviterne mener regjeringen i samarbeid med næring og leverandører bør kartlegge om det er kritiske innsatsfaktorer og komponenter, som bør lagerføres for å håndtere lengre brudd i forsyningslinjer. 

Naturviterne mener at beredskapslageret for matkorn bør økes til et lager tilsvarende et halvt års forbruk, slik totalberedskapskommisjonen har anbefalt. Det bør også opprettes et eget såkornlager.

Klimaendringene rammer Norge med økt risiko for liv og helse, tap av matproduksjon og skader på infrastruktur og eiendom. Dette påvirker næringsvirksomhet og verdiskaping. For å tilpasse oss klimaendringene er vi nødt til å prioritere og trappe opp det forebyggende arbeidet. Naturviterne ber derfor om en økning av kapasiteten og fagmiljøene hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Les hele innspillet til statsbudsjettet 2026.