Den generelle økonomiske situasjonen i mange kommuner er alvorlig, og flere steder er det varslet nedbemanninger. Selv om regjeringen også øker tilskuddet til kommunene, tror han ikke det er nok til å demme opp for den veldig vanskelige situasjonen flere kommuner står i økonomisk.

– Tilbakemeldingen fra våre medlemmer som jobber med natur, klima og landbruk i kommunene er tydelig. Situasjonen er svært krevende, og jeg er bekymret for at kompetanse og erfaring som kommunene er avhengig av kan forsvinne, uttaler Wedege.

Frykter svekkede kommunale fagmiljøer

Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke arbeidet med flom- og skredforebygging hos NVE, men de ser ut til å glemme at mye av arbeidet må gjøres i kommunene.

– Det er kommunene som er planmyndighet, og skal vi håndtere de økende problemene klimaendringene fører med seg med flom og overvann, må fagmiljøene i kommunene også styrkes. Arbeid med arealplaner, natur og klima må sees i sammenheng, forklarer Wedege.

Wedege er positivt til at midlene til «Natursats», som kan brukes til blant annet planvask, opprettholdes. Mange kommuner har fortsatt eldre arealplaner, som ikke er i tråd med oppdatert kunnskap om naturverdier.

Kutt i midler til naturrestaurering

Regjeringen foreslår å kutte i midlene til å restaurere ødelagt natur. Et av målene i Naturavtalen, som Norge har forpliktet seg til, er å restaurere 30 prosent ødelagt natur.

– Hvordan skal vi oppfylle naturavtalen når vi kutter midlene til naturrestaurering, spør forbundsleder Morten Wedege.

Naturviterne har etterlyst en nasjonal plan for naturrestaurering.

– Regjeringen legger her frem et nærmest uforståelig kutt, vi må jo øke innsatsen for å reparere myrer, åpne bekker og fjerne fremmede arter, ikke gjøre mindre, sier en oppgitt Morten Wedege.

Mangler fortsatt en oversikt over grå arealer

Det er positivt at regjeringen viderefører midlene til arbeidet med å få på plass et naturregnskap og økologisk grunnkart, men vi må fortsatt gjøre noe med dagens tap av natur selv om alle systemer og kart ikke er ferdig utviklet enda.

– Jeg synes spesielt arbeidet med å få på plass et kart over grå arealer drar ut, dette er noe Naturviterne har etterlyst lenge, påpeker Wedege.

Grå arealer er områder som allerede er tatt i bruk eller er negativt forringet. Vi bør forsøke å gjenbruke arealer på nytt, framfor å bygge ned natur-, skog- eller jordbruksområder.

– Skal vi klare å stoppe dagens nedbygging, må vi se etter andre arealer å bygge på. Den samme metodikken som man bruker til å kartlegge natur bør brukes til å kartlegge grå arealer, så vi får en oversikt og en slags «arealbank», mener Wedege.

Naturviterne har tidligere gitt innspill til regjeringen om behovet for en faglig definisjon og en oversikt over grå arealer. Stortinget har også kommet med et eget vedtak om å utarbeide et kart over grått areal. 

Etterlyser tiltak for grønn verdiskapning

Det mangler en større satsning på bioøkonomi og etableringen av nye grønne verdikjeder, mener Wedege.

– Globalt forventes det økende knapphet på biomasse. Fremover trenger samfunnet å bli bedre på å utvikle ressurser fra fornybare kilder til for eksempel bioenergi, bioplast eller bærekraftig fôr. Vi må tørre å komme med noen mer såkorn i pengestøtte her, sier Wedege.

Naturviterne har tatt til ordet for en betydelig økning av bioøkonomiprogrammet under Bionova. I forslaget til statsbudsjett legges det inn en styrking, men det trengs en opptrappingsplan.

– Jeg mener også at det må bevilges mer midler til ungskogspleie, skognæringen gir mye verdiskapning og det er en sektor som tenker og forvalter verdier langsiktig, forklarer Wedege.

Ved å investere i bioøkonomien i dag, legger vi grunnlaget for økt produktivitet og lønnsomhet i framtiden, noe som er viktig for å bygge opp nye næringskjeder og arbeidsplasser fra fornybare ressurser.

Studentene får dårligere råd

Studentene får mindre å rutte med til neste år. Forventet prisvekst er 2,2 prosent, mens studiestøtten øker med kun 2,1 prosent. Det betyr at en nødvendig styrking for sikre heltidsstudenten uteblir.

– Naturviterne har sammen med Akademikerne i lengre tid arbeidet for at studiestøtten bør kobles til grunnbeløpet i folketrygden. Det vil sikre at studentene ikke blir en kasteball ved hver eneste budsjettforhandling, slik situasjonen dessverre er nå, sier Wedege.

I tillegg mener både Naturviterne og Akademikerne at studiestøtten bør være på minimum 1,5 G, så her bør budsjettforhandlingene brukes til å legges press på regjeringen, mener Wedege.