Regjeringens forslag til statsbudsjettet 2025 presenteres mandag 7. oktober, sammen med en status og plan for klimaarbeidet (grønn bok).

– Vi trenger å se et statsbudsjett som både styrker verdiskapingen fra fornybare naturressurser og som forsterker den kunnskapsbaserte forvaltningen av naturen vi ønsker å legge til rette for, uttaler forbundsleder Morten Wedege.

Han er positiv til at regjeringen har varslet at det settes av midler til naturkart og mer midler til restaurering av natur, men mener fortsatt at regjeringens forslag om 100 millioner til å stoppe naturtap ikke er store summen sammenlignet med andre budsjettposter. Wedege minner om at vi står midt oppe i en natur- og klimakrise:

– Det er alltid mange gode formål og nødvendige prioriteringer enhver regjering må gjøre, men vi er avhengig av velfungerende økosystemer og et stabilt klima for å kunne leve gode liv, utdyper Wedege, som savner en mer offensiv styrking av kapasitet og ressursene til miljøforvaltning sett under ett.

Naturviterne har følgende forventinger til det kommende statsbudsjettet for 2025:

Investering i grønn verdiskapning for å styrke bio- og sirkulærøkonomien

Overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi som bygger på fornybare ressurser, bedre ressursutnyttelse og lavere energiforbruk krever investeringer i nye grønne arbeidsplasser.

Bioøkonomien er i en spennende utviklingsfase, og med opprettelsen av Bionova ble mye av virkemiddelapparatet rettet mot bioøkonomi og sirkulærøkonomi samlet under ett tak. Nå mener Naturviterne at midlene til og fag- og saksbehandlerkapasiteten hos Bionova må styrkes.

Samtidig må tilskuddsordningen sikres nødvendig fleksibilitet slik at både nye prosjekter og prosjekter som omstiller eksisterende biobasert næring og industri har mulighet til å søke støtte.

Naturviterne ber om at:

• Bionova utvides med 3-5 stillingshjemler.
• Det etableres en årlig opptrappingsplan på 200 millioner til Bionova.

Økte ressurser og kompetanse til natur- og klimaarbeid

Regjeringen har lovet friske midler til restaurering av natur, noe mer midler til natursats-ordningen og midler til utarbeidelse av et nytt naturkart. Dette er alle gode tiltak som samtidig bør følges opp med økte ressurser og kapasitet i miljøforvaltningen. Det er behov for en generell styrking av fagmiljøene som jobber med natur og klima utover nye prosjektmidler.

I kommunene er det et stort behov mer ressurser til planarbeid, naturforvaltning og klimaarbeid. Spesielt de små- og mellomstore kommunene har utfordringer med ivaretagelsen av naturmangfold. Over tid har kommunene fått stadig større ansvar for natur- og klimaforvaltningen, uten at kapasiteten og kompetansen er styrket tilsvarende.

Samtidig må støtte og veiledning fra fagetatene innen natur og klima forsterkes. Hos Miljødirektoratet er det spesielt viktig å styrke arbeidet med naturmangfold, klima og håndteringen av store nye saksfelt som EU-regler og -direktiver. Det er derfor behov for en forsterking av ressursene og kapasiteten til fagmiljøene i Miljødirektoratet.

Statsforvalterne skal kontrollere at regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. Statsforvalterne skal samtidig gi fagstøtte og veiledning til kommunene. Det har vært medieoppslag om at statsforvalterne har utfordringer med ressurser, og noen har til og med forsøkt effektiviseringstiltak som bryter med loven. Miljøvernarbeidet hos statsforvalterne bør forsterkes med friske stillingshjemler.

Naturviterne ber om at:

• Friske midler til styrket natur og klimakompetanse i kommunene: 300 millioner.
• Miljøvernarbeidet hos hver statsforvalter forsterkes med to nye stillinger.
• En styrking av ressurser og kapasiteten til Miljødirektoratet

Naturfag i skolen

Det er stor forskjell på det å bli forklart noe og den læringen som oppstår når en selv erfarer noe. Naturfaget gir en unik mulighet for praktisk læring, gjennom bruk av eksperimenter og observasjoner. Naturklasserommet kan utløse undring og nysgjerrighet på en annen måte enn mer teoretiske fag. 

Naturviterne mener den praktisk rettede undervisningen med flere naturfagtimer i grunnskolen og i videregående opplæring bør styrkes.

Det har i perioden 2015 til 2019 vært en signifikant tilbakegang i elevprestasjoner i naturfag på ungdomskolen. TIMSS-undersøkelsen (2019) viste til dels betydelig tilbakegang, og at våre nordiske naboland gir flere timer i naturfag enn Norge. Det internasjonale snittet for naturfagstimer er 138. I Finland gis det 142 timer og i Sverige 131. Norske elever får 88 timer.

Naturviterne ber om:

• 350 mill. for å øke naturfagkompetansen i ungdomskolen:
  • 250 mill. til én ekstra naturfagstime pr uke
  • 50 mill. til laboratorie- og feltutstyr
  • 50 mill. til etterutdanning i naturfag for lærere

En økt satsing i grunnskolen må følges opp i videregående skole, gjennom flere naturfagstimer, laboratorieutstyr, midler til ekskursjoner og etterutdanning i naturfagundervisning.

Naturviterne ber om:

• 100 mill. til praktisk rettet naturfagundervisning i videregående skole.