Høring i stortinget: Klimameldingen 2035
Natur og klima må sees i sammenheng, og det trengs en styrking av ressurser og folk til å håndtere natur- og klimaarbeidet, uttalte forbundsleder Morten Wedege under høringen om klimameldingen i stortinget.
Regjeringens klimamelding og forslag til endringer i klimaloven er til behandling i Stortinget før sommeren. Naturviterne deltok under høringen i klima- og miljøkomiteen.
– Nedbygging av natur har en dobbelt negativ effekt. Nedbyggingen medfører klimagassutslipp, samtidig som det reduserer naturens evne til å ta opp klimagasser, forklarer forbundsleder Morten Wedege.
Viktige verdier for folk og samfunn
Wedeges viktigste budskap til komiteen var at natur og klima må ses i sammenheng. Det er viktig at politikerne forstår de positive effektene for klima ved å styrke naturforvaltningen, forklarer Wedege:
– Som samfunn må vi klare å håndtere flom og overvann når det regner som verst, vi må også evne å ta vare på viktige natur- og produksjonsområder, dyreliv og friluftsområder, fordi dette har stor verdi i folks liv.
Wedege mener vi må klare å balansere ulike hensyn på en bedre måte enn i dag:
– Det er godt kjent at natur i stor grad trues av nedbygging, men dette gjelder i høy grad også områder som er viktige for matproduksjon og skogsdrift. Slike områder kan også ha stor betydning for klimaet, ikke minst gjelder dette produktiv skog, presiserer Wedege.
Mangel på ressurser og kompetanse i mange kommuner
Under høringer viderebrakte han tilbakemeldingen Naturviterne får fra medlemmer og forvaltning om at det er knappe ressurser til å håndtere store og viktig oppgaver for befolkningen og samfunnet.
– Det er stor forskjell på kommunene. Ofte er det kun de største som har tilstrekkelig med folk og ressurser til å håndtere natur og klima på en tilstrekkelig måte. Derfor er Naturviterne tydelig i møte med både storting og regjering at det er behovet en generell styrking av arbeidet med natur og klima.
Regjeringen viser i stortingsmelding selv til undersøkelser som peker på at mangel på folk og kompetanse er en betydelig barriere for å nå lokale og nasjonale klimamål. Det samme er påpekt i flere undersøkelser og rapporter. Klimautvalget 2050 anbefalte for eksempel at natur- og klimakompetansen styrkes i alle kommuner, fylkeskommuner og hos statsforvalteren.
Wedege forklarer at arbeid med fagområder som klimatilpasning, naturforvaltning, arealplaner eller naturrestaurering er kompliserte og spesialiserte fagfelt. I en presset kommuneøkonomi blir dessverre ofte arbeid med natur og klima nedprioritert. Det taper samfunnet og næringsliv på.
– Inntrykket mitt fra høringen er at forskere og næringsliv er ganske samstemte, det trengs ambisiøse klimamål, det trengs tydeligere tiltak og virkemidler, fordi omstillingen går for sakte og dette er krevende.
Naturviterkompetanse kritisk for å lykkes med omstilling
Saksordfører for høringen er Mani Hussaini (Ap). Under høringen hadde både stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) og Ola Elvestuen (V) blant annet spørsmål til Naturviterne om forslag på strakstiltak for å bremse arealendringer og naturrestaurering.
– Det er helt tydelig at naturviterkompetansen er nødvendig om Norge skal klare å møte egne klimaforpliktelser, kutte utslipp, bremse naturtapet og omstille til en sirkulær økonomi, avslutter Wedege.
I høringen adresserte Naturviterne også behovet for en definisjon av arealnøytralitet, behovet for fagstøtte til lokalpolitikerne, viktigheten av å få oppdatert utdaterte arealplaner (planvask) og ønske om et helhetlig system for klimarapportering i statlige virksomheter.
